Salmenes 37
1 Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!
Ko e Saame ʻa Tevita. ʻOua naʻa ke fakamamahiʻi koe koeʻuhi ko e kau fai kovi, pea ʻoua naʻa ke meheka ki he kau ngāue ʻi he angahala.
2 For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.
Koeʻuhi ʻe vave ʻae tuʻusi hifo ʻakinautolu ʻo hangē ko e mohuku, pea mae ʻo hangē ko e ʻakau mata.
3 Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!
Falala kia Sihova, pea ke fai lelei; ko ia te ke nofo ai ʻi he fonua, pea ko e moʻoni ʻe fafangaʻi koe.
4 Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.
Fakafiemālieʻi foki koe ʻia Sihova; pea te ne foaki kiate koe ʻae ngaahi holi ʻo ho loto.
5 Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;
Tuku ho hala kia Sihova; pea falala foki kiate ia; pea te ne fakahoko ia.
6 han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.
Pea te ne fakahā atu hoʻo māʻoniʻoni ʻo hangē ko e maama, mo hoʻo fakamaau ʻo hangē ko e hoʻatā ʻoe ʻaho.
7 Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.
Ke ke fakalongo pē kia Sihova, pea tatali faʻa kātaki pe kiate ia: ʻoua naʻa ke fakamamahiʻi koe koeʻuhi ko ia ʻoku monūʻia ʻi hono hala, koeʻuhi ko e tangata ʻoku fakahoko ʻae ngaahi filioʻi kovi.
8 Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.
Tukuange ʻae ʻita, pea liʻaki ʻae lili: ʻoua naʻa ke fakamamahiʻi foki koe ʻi ha meʻa ke fai kovi.
9 For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.
Koeʻuhi ʻe motuhi ʻae ngaahi fai kovi: ka ko kinautolu ʻoku tatali kia Sihova, te nau maʻu ʻae fonua.
10 Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.
He ʻoku toetoe siʻi pē, pea ʻe ʻikai ʻae angakovi: ʻio, te ke tokanga lahi ki hono potu, ka ʻe ʻikai ʻiloʻi ia.
11 Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.
Ka ko e angamalū tenau maʻu ʻae fonua; ʻonau fakafiemālieʻi ʻakinautolu ʻi hono lahi ʻoe melino.
12 Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.
ʻOku fakakaukau kovi ʻe he angahala ki he angatonu, mo ngaiʻi kiate ia ʻaki hono nifo.
13 Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.
ʻE kata ʻa Sihova kiate ia: he ʻoku ne ʻafioʻi ʻoku haʻu hono ʻaho.
14 De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.
Kuo unuhi ʻe he kau angakovi ʻae heletā, pea kuo nau teke ʻenau kaufana, ke lī ki lalo ʻae mamahi mo e paea, pea ke tāmateʻi ʻakinautolu ʻoku angatotonu.
15 Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.
ʻE ʻasi ʻenau heletā ki honau loto ʻonautolu, pea ʻe mafesi ʻenau ngaahi kaufana.
16 Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.
ʻOku lelei lahi hake ʻae meʻa siʻi ʻoku ʻi he tangata māʻoniʻoni ʻi he koloa ʻoe tokolahi ʻoku angahala.
17 For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.
Koeʻuhi ʻe fesiʻi ʻae nima ʻoe kau angahala: ka ʻoku poupou ʻe Sihova ʻae māʻoniʻoni.
18 Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.
ʻOku ʻiloʻi ʻe Sihova ʻae ngaahi ʻaho ʻoe kakai angatonu: pea ko honau tofiʻa ʻe tolonga taʻengata.
19 De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.
ʻE ʻikai te nau mā ʻi he kuonga kovi, pea ʻi he ngaahi ʻaho ʻoe honge tenau mākona.
20 For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.
Ka ʻe ʻauha ʻae angakovi, pea ʻe tatau ʻae ngaahi fili ʻo Sihova mo e ngako ʻoe fanga lami: ʻe ʻauha ʻakinautolu; ʻi he kohu tenau mole ʻo ʻosi.
21 Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.
ʻOku nō ʻae angakovi, pea ʻikai toe totongi: ka ʻoku fakahā ʻae ʻofa ʻe he māʻoniʻoni, ʻo foaki.
22 For de han velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes.
He ko kinautolu kuo tāpuekina ʻiate ia tenau maʻu ʻae fonua; pea ko kinautolu kuo malaʻia ʻiate ia ʻe motuhi.
23 Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.
ʻOku fakahinohino ʻe Sihova ʻae ngaahi laka ʻae tangata lelei: pea ʻoku fiemālie ia ʻi hono hala.
24 Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.
Neongo ʻene tō ki lalo, ʻe ʻikai ʻauha ia: he ʻoku poupou hake ia ʻe he nima ʻo Sihova.
25 Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.
Naʻaku talavou, pea kuo u motuʻa; ka ʻoku teʻeki te u ʻilo ʻae māʻoniʻoni kuo liʻaki, pe ko hono hako ʻoku kole mā.
26 Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet.
ʻOku angaʻofa maʻuaipē ia, pea faʻa ʻatu; pea ʻoku monūʻia hono hako.
27 Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende til evig tid.
Afe mei he kovi, pea ke fai lelei, pea nofomaʻu pē ʻo taʻengata.
28 For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes.
He ʻoku ʻofa ʻa Sihova ki he fakamaau, pea ʻoku ʻikai te ne liʻaki hono kakai māʻoniʻoni; kuo fakamoʻui maʻuaipē ʻakinautolu: ka ʻe motuhi ʻae hako ʻoe angakovi.
29 De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.
ʻE maʻu ʻe he māʻoniʻoni ʻa e fonua, pea tenau nofo ai ʻo taʻengata.
30 Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er.
Ko e ngutu ʻoe māʻoniʻoni ʻoku ne lea ʻaki ʻae poto, pea talanoa ʻaki hono ʻelelo ʻae fakamaau.
31 Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.
ʻOku ʻi hono loto ʻae fono ʻa hono ʻOtua; ʻe ʻikai hekea ia ʻi haʻane laka ʻe taha.
32 Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham;
ʻOku lamasi ʻe he angakovi ʻae māʻoniʻoni, ʻo kumi ke fakapoongi ia.
33 Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.
ʻE ʻikai tukuange ia ʻe Sihova ʻi hono nima, pe tukuakiʻi ia ʻi hono fakamaauʻi.
34 Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.
Tatali kia Sihova, pea tauhi hono hala, pea te ne hakeakiʻi koe ke maʻu ʻae fonua: pea ka ʻosi hono motuhi ʻae kakai angakovi, te ke mamata ki ai.
35 Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;
Naʻaku mamata ki he angakovi kuo mālohi lahi, pea mafola ia ʻo hangē ko e ʻakau maʻuiʻui ʻoku tupu ʻi hono potu ʻoʻona.
36 men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.
Ka naʻe mole atu ia, pea vakai, kuo ʻikai ia: ʻio, ne u kumi ia, ka naʻe ʻikai faʻa ʻiloʻi ia.
37 Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid;
Vakai ki he tangata haohaoa, mo tokanga ki he angatonu: he ko e ngataʻanga ʻoe tangata ko ia ko e melino.
38 men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres.
Ka ʻe fakaʻauha fakataha ʻae kau angahala: ko e ikuʻanga ʻoe angakovi ʻe motuhi ia.
39 Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.
Ka ko hono fakamoʻui ʻoe māʻoniʻoni ʻoku ʻia Sihova: ko honau mālohi ia ʻi he kuonga ʻoe mamahi.
40 Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.
Pea ʻe tokoni ʻakinautolu ʻe Sihova, mo fakamoʻui ʻakinautolu: te ne fakahaofi ʻakinautolu mei he kakai angakovi, mo fakamoʻui ʻakinautolu, ko e meʻa ʻi heʻenau falala kiate ia.
