Salmenes 37
1 Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!
David ih Saam laa. Hmuensae sah kaminawk pongah palungboeng hmah loe, nihcae to awt hmah.
2 For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.
Nihcae loe akra ai ah qam baktiah aat ueloe, qam kahing baktiah azaem o tih.
3 Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!
Angraeng to oep ah loe, kahoih hmuen to sah ah; prae thungah om ah loe, poek caksak ah.
4 Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.
Angraeng ah anghoehaih tawn ah, to tih nahaeloe palung thung hoi na koeh ih hmuen to na paek tih.
5 Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;
Na caehhaih loklam to Angraeng khaeah aap ah; anih to oep ah; to tih nahaeloe angmah na hoi tih.
6 han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.
Anih mah loe na toenghaih to hmai baktih, katoengah takroek ih lok to athun ih ni aengh baktiah aangsak tih.
7 Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.
Angraeng hmaa ah anghngai duem ah loe, anih to palungsawkhaih hoiah zing ah: a caehhaih loklam amkah hanah toksah thaih, sethaih poeng hanah toksah thaih kami pongah palungboeng hmah.
8 Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.
Palungphui hmah loe, palung doeh baesak hmah: zaehaih sak hanah kahoih ai poekhaih to tawn hmah.
9 For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.
Sethaih sah kaminawk loe pahnawt sut ah om tih, toe Angraeng zing kaminawk loe long to toep o tih.
10 Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.
Sethaih sah kami loe akra ai ah om mak ai boeh: ue, anih ih ahmuen to na pakrong khing cadoeh, na hnu mak ai.
11 Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.
Toe tuinom tawn kaminawk loe long hae toep o ueloe, kating ai monghaih hoiah khosak nawm o tih.
12 Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.
Kasae kami mah loe katoeng kami to pacaeng moe, haa a kaek thuih.
13 Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.
Toe anih ih atue pha tih boeh, tiah Angraeng mah panoek pongah, anih to pahnui thuih.
14 De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.
Kasae kaminawk mah amtang kaminawk to amtimsak moe, toenghaih sah kaminawk to hum hanah, sumsen aphong thuih pacoengah, kalii to anueng thuih.
15 Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.
Toe angmacae ih sumsen mah angmacae ih palung to thun pae ueloe, palaanawk doeh angkhaek pae tih.
16 Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.
Kahoih ai kami angraeng parai pongah loe, katoeng kami mah tawn ih hmuen zetta to hoih kue.
17 For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.
Kasae kami ih ban loe angkhaek tih: toe katoeng kami loe Angraeng mah patawnh.
18 Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.
Katoeng kaminawk ih aninawk loe Angraeng mah panoek pae: nihcae ih qawk loe dungzan khoek to cak poe tih.
19 De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.
Nihcae loe sethaih tue phak naah azatpaw o mak ai; takaang thohhaih atue naah doeh zok amhah o tih.
20 For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.
Toe kahoih ai kami loe anghma angtaa tih: Angraeng ih misanawk loe kathawk tuu baktiah om o cadoeh, amro o ueloe, hmaikhue baktiah anghma o boih tih.
21 Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.
Kahoih ai kami loe hmuenmae to coi, toe pathok let ai: toe katoeng kami mah loe palungnathaih to amtuengsak moe, paek let.
22 For de han velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes.
Angraeng tahamhoihaih tongh kaminawk loe, long hae toep o tih; anih mah tangoeng ih kaminawk loe pahnawt sut tih.
23 Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.
Kahoih kami ih khok tangkannawk loe Angraeng mah caksak; a caehhaih loklam nuiah palung tongh.
24 Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.
Anih loe amthaek cadoeh, amtim bung mak ai: tipongah tih nahaeloe Angraeng mah anih ih ban to patawnh pae.
25 Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.
Katoeng kami to pahnawt sut, anih ih caanawk loe buh hnik o ti, tiah ka qoeng li nathuem hoi kamtong vaihi mitong khoek to ka panoek vai ai vop.
26 Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet.
Anih loe tahmenhaih tawnh moe, minawk han a paek pongah, a caanawk mah tahamhoihaih hnuk o.
27 Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende til evig tid.
Kasae hmuen to caehtaak ah loe, kahoih hmuen to sah ah; to tiah nahaeloe prae thungah na om poe tih.
28 For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes.
Angraeng loe toenghaih to koeh pongah, angmah ih kaciim kaminawk to pahnawt sut ai; nihcae to dungzan khoek to khet poe: toe kasae kaminawk ih caanawk loe pahnawt suthaih to tongh o tih.
29 De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.
Katoeng kami loe long to toep ueloe, to ah dungzan khoek to om tih.
30 Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er.
Katoeng kami ih pakha mah loe palunghahaih lok to thuih; anih ih palai mah doeh toenghaih lok ni thuih.
31 Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.
Anih loe Sithaw ih kaalok to palung thungah suek pongah, a caeh naah amthaek mak ai.
32 Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham;
Kasae kami loe katoeng kami to hum hanah, angang.
33 Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.
Toe Angraeng mah anih to kasae kami ban ah caehtaak sut mak ai, lokcaek naah doeh anih to sungsak mak ai.
34 Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.
Angraeng to zing ah loe a loklam to pazui ah, prae toep hanah anih mah na pakoeh tih: kasae kaminawk amro o naah, to hmuen to na hnu tih.
35 Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;
Kasae kami loe thacak moe, long kahoih pongah amprawk thing kahing baktiah qoeng tahang to ka hnuk.
36 men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.
Toe anih loe laemh ving boeh, khenah, om ai boeh: ue, anih to ka pakrong, toe anih loe hnu thai ai boeh.
37 Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid;
Kahoih kami hnuk ah bangah, katoeng kami to khen ah: to tiah sah kami loe hnukkhuem ah monghaih to hnu tih.
38 men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres.
Zaehaih sah kaminawk loe amro o ueloe, sethaih sah kaminawk loe hnukkhuem ah amrohaih tong o tih.
39 Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.
Katoeng kami pahlonghaih loe Angraeng ih ni: raihaih tongh naah Angraeng loe nihcae thacakhaih ah oh.
40 Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.
Angraeng mah nihcae to abomh ueloe, pahlong tih: anih khaeah amha o pongah, anih mah kasae kaminawk ban thung hoiah nihcae to pahlong tih.
