Salmenes 36
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David. Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste. Det er ikke gudsfrykt for hans øine.
“To the chief musician, by the servant of the Lord, by David.” Saith vice itself to the wicked—so I feel it within my heart— that he should have no dread of God before his eyes.
2 For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham.
For he flattereth himself in his own eyes [too much] to find out his iniquity to hate it.
3 Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.
The words of his mouth are wickedness and deceit: he hath left off to be wise, to do good.
4 Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.
He deviseth wickedness upon his couch; he placeth himself on a way that is not good; evil he despiseth not.
5 Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.
O Lord, into the heavens reacheth thy kindness, thy faithfulness even into the skies.
6 Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!
Thy righteousness is like the mountains of God; thy acts of justice like the great deep: man and beast dost thou ever help, O Lord.
7 Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.
How precious is thy kindness, O God! And the children of men that seek shelter under the shadow of thy wings, —
8 De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.
These will be abundantly satisfied with the fatness of thy house; and of the stream of thy delights wilt thou give them to drink.
9 For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.
For with thee is the source of life: in thy light shall we see light.
10 La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.
Draw down continuously thy kindness unto those that acknowledge thee; and thy righteousness to the upright in heart.
11 La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort!
Let not come against me the foot of pride, and let not the hand of the wicked chase me off.
12 Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.
There are fallen the workers of wickedness: they are thrust down, and shall not be able to rise.
