Salmenes 35
1 Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
huic David iudica Domine nocentes me expugna expugnantes me
2 Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
adprehende arma et scutum et exsurge in adiutorium mihi
3 Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
effunde frameam et conclude adversus eos qui persequuntur me dic animae meae salus tua ego sum
4 La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
confundantur et revereantur quaerentes animam meam avertantur retrorsum et confundantur cogitantes mihi mala
5 La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
fiant tamquam pulvis ante faciem venti et angelus Domini coartans eos
6 La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
fiat via illorum tenebrae et lubricum et angelus Domini persequens eos
7 For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
quoniam gratis absconderunt mihi interitum laquei sui supervacue exprobraverunt animam meam
8 La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
veniat illi laqueus quem ignorat et captio quam abscondit conprehendat eum et in laqueo cadat in ipso
9 Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
anima autem mea exultabit in Domino delectabitur super salutari suo
10 alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
omnia ossa mea dicent Domine quis similis tui eripiens inopem de manu fortiorum eius egenum et pauperem a diripientibus eum
11 Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
surgentes testes iniqui quae ignorabam interrogabant me
12 De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
retribuebant mihi mala pro bonis sterilitatem animae meae
13 Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
ego autem cum mihi molesti essent induebar cilicio humiliabam in ieiunio animam meam et oratio mea in sinum meum convertetur
14 Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
quasi proximum quasi fratrem nostrum sic conplacebam quasi lugens et contristatus sic humiliabar
15 Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
et adversum me laetati sunt et convenerunt congregata sunt super me flagella et ignoravi
16 Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
dissipati sunt nec conpuncti temptaverunt me subsannaverunt me subsannatione frenduerunt super me dentibus suis
17 Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
Domine quando respicies restitue animam meam a malignitate eorum a leonibus unicam meam
18 Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
confitebor tibi in ecclesia magna in populo gravi laudabo te
19 La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
non supergaudeant mihi qui adversantur mihi inique qui oderunt me gratis et annuunt oculis
20 For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
quoniam mihi quidem pacifice loquebantur et in iracundia terrae loquentes; dolos cogitabant
21 Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
et dilataverunt super me os suum dixerunt euge euge viderunt oculi nostri
22 Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
vidisti Domine ne sileas Domine ne discedas a me
23 Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
exsurge et intende iudicio meo Deus meus et Dominus meus in causam meam
24 Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
iudica me secundum iustitiam tuam Domine Deus meus et non supergaudeant mihi
25 La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
non dicant in cordibus suis euge euge animae nostrae nec dicant devoravimus eum
26 La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
erubescant et revereantur simul qui gratulantur malis meis induantur confusione et reverentia qui magna loquuntur super me
27 La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
exultent et laetentur qui volunt iustitiam meam et dicant semper magnificetur Dominus qui volunt pacem servi eius
28 Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
et lingua mea meditabitur iustitiam tuam tota die laudem tuam
