Salmenes 35
1 Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
By David. Strive, Jehovah, with my strivers, fight with my fighters,
2 Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
Take hold of shield and buckler, and rise for my help,
3 Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
And draw out spear and lance, To meet my pursuers. Say to my soul, 'Thy salvation I [am].'
4 La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
They are ashamed and blush, those seeking my soul, Turned backward and confounded, Those devising my evil.
5 La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
They are as chaff before wind, And a messenger of Jehovah driving away.
6 La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
Their way is darkness and slipperiness, And a messenger of Jehovah their pursuer.
7 For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
For without cause they hid for me their netpit, Without cause they digged for my soul.
8 La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
Meet him doth desolation — he knoweth not, And his net that he hid catcheth him, For desolation he falleth into it.
9 Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
And my soul is joyful in Jehovah, It rejoiceth in His salvation.
10 alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
All my bones say, 'Jehovah, who is like Thee, Delivering the poor from the stronger than he, And the poor and needy from his plunderer.'
11 Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
Violent witnesses rise up, That which I have not known they ask me.
12 De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
They pay me evil for good, bereaving my soul,
13 Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
And I — in their sickness my clothing [is] sackcloth, I have humbled with fastings my soul, And my prayer unto my bosom returneth.
14 Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
As [if] a friend, as [if] my brother, I walked habitually, As a mourner for a mother, Mourning I have bowed down.
15 Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
And — in my halting they have rejoiced, And have been gathered together, Gathered against me were the smiters, And I have not known, They have rent, and they have not ceased;
16 Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
With profane ones, mockers in feasts, Gnashing against me their teeth.
17 Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
Lord, how long dost thou behold? Keep back my soul from their desolations, From young lions my only one.
18 Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
I thank Thee in a great assembly, Among a mighty people I praise Thee.
19 La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
Mine enemies rejoice not over me [with] falsehood, Those hating me without cause wink the eye.
20 For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
For they speak not peace, And against the quiet of the land, Deceitful words they devise,
21 Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
And they enlarge against me their mouth, They said, 'Aha, aha, our eye hath seen.'
22 Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
Thou hast seen, O Jehovah, Be not silent, O Lord — be not far from me,
23 Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
Stir up, and wake to my judgment, My God, and my Lord, to my plea.
24 Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
Judge me according to Thy righteousness, O Jehovah my God, And they do not rejoice over me.
25 La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
They do not say in their heart, 'Aha, our desire.' They do not say, 'We swallowed him up.'
26 La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
They are ashamed and confounded together, Who are rejoicing at my evil. They put on shame and confusion, Who are magnifying themselves against me.
27 La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
They sing and rejoice, who are desiring my righteousness, And they say continually, 'Jehovah is magnified, Who is desiring the peace of His servant.'
28 Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
And my tongue uttereth Thy righteousness, All the day Thy praise!
