Salmenes 35
1 Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
Of David. Contend, Lord, with those who contend with me, do battle with those who do battle with me.
2 Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
Grasp shield and buckler, and rise up as my help.
3 Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
Draw spear and battle-axe, confront those who pursue me. Assure me that you will help me.
4 La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
Dishonor and shame be on those who are seeking my life! Defeat and confusion on those who are planning my hurt!
5 La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
As chaff before wind may they be, with the Lord’s angel pursuing them.
6 La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
Slippery and dark be their way, with his angel thrusting them on.
7 For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
For they wantonly hid their net for me, and dug a pit to destroy me.
8 La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
Upon them may ruin come unawares; may the net which they hid catch themselves, and into the pit may they fall.
9 Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
Then I will exult in the Lord, and be joyful because of his help;
10 alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
and all my being will say, “Who, O Lord, is like you, who save the helpless from those too strong for them, the poor and the helpless from those who despoil them?”
11 Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
Violent witnesses rise, and ask of me things that I know not.
12 De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
Evil for good they requite me, leaving me inwardly comfortless.
13 Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
But when they were sick, I put on sackcloth, and chastened myself with fasting. I prayed with head bowed low,
14 Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
as if for my friend or my brother. I went about bowed and in mourning, as one who laments his mother.
15 Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
When I stumbled, they gleefully gathered, strangers gathered around me, and tore at me without ceasing,
16 Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
impiously mocking and mocking, bearing their teeth at me.
17 Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
How long, Lord, will you look on? Rescue me from their roaring, my precious life from the lions.
18 Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
I will then give you thanks in the great congregation, and praise you before many people.
19 La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
Suffer not those to rejoice over me who are falsely my foes, suffer not those who without cause abhor me to wink with the eye.
20 For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
For it is not peace that they speak of those who are quiet in the land; but treacherous charges they plot.
21 Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
With wide open mouths they shout, “Hurrah! Hurrah! With our own eyes we saw it.”
22 Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
But you have seen, too, O Lord, keep not silence, O Lord, be not far from me.
23 Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
Bestir you, awake, for my right my God, my Lord, for my cause.
24 Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
You are just, Lord: win for me justice, let them not rejoice over me,
25 La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
inwardly saying, “Hurrah! The desire of our hearts at last! Now we have swallowed him up.”
26 La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
Shame and confusion together on those who rejoice at my hurt! Clothed with shame and dishonor be those who are haughty to me!
27 La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
Let such as delight in my cause ring out their gladness, and say evermore, “Great is the Lord whose delight is the well-being of his servant.”
28 Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
Then my tongue will tell of your justice, and all the day long of your praise.
