Salmenes 35
1 Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
“Of David.” Contend, O Lord, with those that contend with me: fight against those that fight against me.
2 Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
Take hold of shield and buckler, and rise up for my help.
3 Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
And draw out the spear, and step in against my pursuers; say unto my soul, I am thy salvation.
4 La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
Let those be put to shame and be confounded that seek after my life: let those be turned backward and be made to blush, that devise unhappiness for me.
5 La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
Let them be as chaff before the wind; and may the angel of the Lord cast them forth.
6 La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
May their way be dark and slippery: and may the angel of the Lord pursue them.
7 For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
For without cause have they hidden for me their net in a pit, without cause have they dug [pit-falls] against my life.
8 La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
May then destruction come upon each of them at unawares; and may his net that he hath hidden catch himself: in [utter] destruction let him fall therein.
9 Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
But my soul shall exult in the Lord: she shall be glad through his salvation.
10 alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
All my bones will say, Lord, who is like unto thee, who deliverest the poor from him that is too strong for him, yea, the poor and the needy from him that robbeth him?
11 Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
There rise up witnesses of violence; concerning what I know not they question me.
12 De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
They recompense me with evil in place of good, [bringing] bereavement on my soul.
13 Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
But as for me, when they were sick, my clothing was sackcloth: I afflicted with fasting my soul, and my prayer returned into my own bosom.
14 Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
As though he had been to me a friend or a brother did I walk about: as one that mourneth for a mother did I sorrowfully bend down my head.
15 Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
But in my downfall they rejoiced, and gathered themselves together; there gathered themselves together against me abject wretches, whom I knew not; they did tear me, and ceased not:
16 Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
With hypocritical babbling mockers, they gnashed upon me with their teeth.
17 Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
O Lord, how long wilt thou look on? rescue my soul from their destructions, from the young lions my solitary spirit.
18 Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
I will thank thee in the great assembly: among a mighty people will I praise thee.
19 La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
Let not rejoice over me those that are my enemies wrongfully: [nor] let those who hate me without cause wink with the eye.
20 For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
For they speak not peace; but against the quiet in the land they devise deceitful words.
21 Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
Yea, they opened wide against me their mouth; they said, Aha, aha, our eye hath seen it.
22 Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
Thou hast seen it, O Lord! remain not silent: O Lord, be not far from me.
23 Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
Arouse thyself, and awake to do me justice, my God and my Lord, unto my cause.
24 Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
Judge me according to thy righteousness, O Lord my God; and let them not rejoice over me.
25 La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
Let them not say in their heart, Aha, [this is the wish of] our soul: let them not say, We have swallowed him up.
26 La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
Let those be made ashamed and put to the blush together that rejoice at my mishap; let them be clothed with shame and confusion that magnify themselves above me.
27 La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
Let those shout, and rejoice, that desire my righteousness: yea, let them say continually, Great is the Lord, who desireth the welfare of his servant.
28 Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
And my tongue shall speak of thy righteousness, all the day of thy praise.
