Salmenes 35
1 Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
Plead my cause, O Yhwh, with them that strive with me: fight against them that fight against me.
2 Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
Take hold of shield and buckler, and stand up for mine help.
3 Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
Draw out also the spear, and stop the way against them that persecute me: say unto my soul, I am thy salvation.
4 La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
Let them be confounded and put to shame that seek after my soul: let them be turned back and brought to confusion that devise my hurt.
5 La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
Let them be as chaff before the wind: and let the angel of Yhwh chase them.
6 La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
Let their way be dark and slippery: and let the angel of Yhwh persecute them.
7 For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
For without cause have they hid for me their net in a pit, which without cause they have digged for my soul.
8 La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
Let destruction come upon him at unawares; and let his net that he hath hid catch himself: into that very destruction let him fall.
9 Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
And my soul shall be joyful in Yhwh: it shall rejoice in his salvation.
10 alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
All my bones shall say, Yhwh, who is like unto thee, which deliverest the poor from him that is too strong for him, yea, the poor and the needy from him that spoileth him?
11 Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
False witnesses did rise up; they laid to my charge things that I knew not.
12 De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
They rewarded me evil for good to the spoiling of my soul.
13 Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
But as for me, when they were sick, my clothing was sackcloth: I humbled my soul with fasting; and my prayer returned into mine own bosom.
14 Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
I behaved myself as though he had been my friend or brother: I bowed down heavily, as one that mourneth for his mother.
15 Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
But in mine adversity they rejoiced, and gathered themselves together: yea, the abjects gathered themselves together against me, and I knew it not; they did tear me, and ceased not:
16 Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
With hypocritical mockers in feasts, they gnashed upon me with their teeth.
17 Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
Lord, how long wilt thou look on? rescue my soul from their destructions, my darling from the lions.
18 Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
I will give thee thanks in the great congregation: I will praise thee among much people.
19 La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
Let not them that are mine enemies wrongfully rejoice over me: neither let them wink with the eye that hate me without a cause.
20 For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
For they speak not peace: but they devise deceitful matters against them that are quiet in the land.
21 Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
Yea, they opened their mouth wide against me, and said, Aha, aha, our eye hath seen it.
22 Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
This thou hast seen, O Yhwh: keep not silence: O Lord, be not far from me.
23 Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
Stir up thyself, and awake to my judgment, even unto my cause, my God and my Lord.
24 Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
Judge me, O Yhwh my God, according to thy righteousness; and let them not rejoice over me.
25 La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
Let them not say in their hearts, Ah, so would we have it: let them not say, We have swallowed him up.
26 La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
Let them be ashamed and brought to confusion together that rejoice at mine hurt: let them be clothed with shame and dishonour that magnify themselves against me.
27 La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
Let them shout for joy, and be glad, that favour my righteous cause: yea, let them say continually, Let Yhwh be magnified, which hath pleasure in the prosperity of his servant.
28 Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
And my tongue shall speak of thy righteousness and of thy praise all the day long.
