Salmenes 35
1 Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
[A Psalm] of David. Judge thou, O Lord, them that injure me, fight against them that fight against me.
2 Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
Take hold of shield and buckler, and arise for my help.
3 Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
Bring forth a sword, and stop [the way] against them that persecute me: say to my soul, I am thy salvation.
4 La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
Let them that seek my soul be ashamed and confounded: let them that devise evils against me be turned back and put to shame.
5 La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
Let them be as dust before the wind, and an angel of the Lord afflicting them.
6 La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
Let their way be dark and slippery, and an angel of the Lord persecuting them.
7 For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
For without cause they have hid for me their destructive snare: without a cause they have reproached my soul.
8 La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
Let a snare which they know not come upon them; and the gin which they hid take them; and let them fall into the very same snare.
9 Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
But my soul shall exult in the Lord: it shall delight in his salvation.
10 alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
All my bones shall say, O Lord, who is like to thee? delivering the poor out of the hand of them that are stronger than he, yea, the poor and needy one from them that spoil him.
11 Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
Unjust witnesses arose, and asked me of things I new not.
12 De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
They rewarded me evil for good, and bereavement to my soul.
13 Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
But I, when they troubled me, put on sackcloth, and humbled my soul with fasting: and my prayer shall return to my [own] bosom.
14 Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
I behaved agreeably towards them as [if it had been] our neighbour [or] brother: I humbled myself as one mourning and sad of countenance.
15 Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
Yet they rejoiced against me, and plagues were plentifully brought against me, and I knew [it] not: they were scattered, but repented not.
16 Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
They tempted me, they sneered at me most contemptuously, they gnashed their teeth upon me.
17 Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
O Lord, when wilt thou look upon me? Deliver my soul from their mischief, mine only-begotten one from the lions.
18 Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
I will give thanks to thee even in a great congregation: in an abundant people I will praise thee.
19 La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
Let not them that are mine enemies without a cause rejoice against me; who hate me for nothing, and wink with their eyes.
20 For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
For to me they spoke peaceably, but imagined deceits in [their] anger.
21 Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
And they opened wide their mouth upon me; they said Aha, aha, our eyes have seen [it].
22 Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
Thou hast seen [it], O Lord: keep not silence: O Lord, withdraw not [thyself] from me.
23 Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
Awake, O Lord, and attend to my judgment, [even] to my cause, my God and my Lord.
24 Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
Judge me, O Lord, according to thy righteousness, O Lord my God; and let them not rejoice against me.
25 La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
Let them not say in their hearts, Aha, aha, [it is pleasing] to our soul: neither let them say, We have devoured him.
26 La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
Let them be confounded and ashamed together that rejoice at my afflictions: let them be clothed with shame and confusion that speak great swelling words against me.
27 La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
Let them that rejoice in my righteousness exult and be glad: and let them say continually, The Lord be magnified, who desire the peace of his servant.
28 Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
And my tongue shall meditate on thy righteousness, [and] on thy praise all the day.
