Salmenes 35
1 Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
Of David. O Lord, be on my side against those who are judging me; be at war with those who make war against me.
2 Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
Be a breastplate to me, and give me your help.
3 Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
Take up your spear and keep back my attackers; say to my soul, I am your salvation.
4 La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
Let them be overcome and put to shame who make attempts to take my soul; let those who would do me damage be turned back and made foolish.
5 La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
Let them be like dust from the grain before the wind; let the angel of the Lord send them in flight.
6 La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
Let their way be dark and full of danger; let them be troubled by the angel of the Lord.
7 For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
For without cause they have put a net ready for me secretly, in which to take my soul.
8 La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
Let destruction come on them without their knowledge; let them be taken themselves in their secret nets, falling into the same destruction.
9 Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
And my soul will have joy in the Lord; it will be glad in his salvation.
10 alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
All my bones will say, Lord, who is like you? The saviour of the poor man from the hands of the strong, of him who is poor and in need from him who takes his goods.
11 Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
False witnesses got up: they put questions to me about crimes of which I had no knowledge.
12 De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
They gave me back evil for good, troubling my soul.
13 Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
But as for me, when they were ill I put on the clothing of sorrow: I went without food and was sad, and my prayer came back again to my heart.
14 Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
My behaviour was as if it had been my friend or my brother: I was bent low in grief like one whose mother is dead.
15 Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
But they took pleasure in my trouble, and came together, yes, low persons came together against me without my knowledge; they never came to an end of wounding me.
16 Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
Like men of deceit they put me to shame; the voice of their wrath was loud against me.
17 Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
Lord, how long will you be looking on? take my soul from their destruction, my life from the lions.
18 Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
I will give you praise in the great meeting; I will give you honour among a strong people.
19 La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
Do not let my haters be glad over me falsely; let not those who are against me without cause make sport of me.
20 For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
For they do not say words of peace; in their deceit they are designing evil things against the quiet ones in the land.
21 Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
Their mouths were open wide against me, and they said, Aha, aha, our eyes have seen it.
22 Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
You have seen this, O Lord; be not unmoved: O Lord, be not far from me.
23 Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
Be awake, O Lord, be moved to take up my cause, my God and my Lord.
24 Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
Be my judge, O Lord my God, in your righteousness; do not let them be glad over me.
25 La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
Let them not say in their hearts, So we will have it: let them not say, We have put an end to him.
26 La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
Let all those who take pleasure in my troubles be shamed and come to nothing: let those who are lifted up against me be covered with shame and have no honour.
27 La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
Let those who are on my side give cries of joy; let them ever say, The Lord be praised, for he has pleasure in the peace of his servant.
28 Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
And my tongue will be talking of your righteousness and of your praise all the day.
