< Salmenes 35 >
1 Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
Of David. Contend with my opponents, O LORD; fight against those who fight against me.
2 Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
Take up Your shield and buckler; arise and come to my aid.
3 Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
Draw the spear and javelin against my pursuers; say to my soul: “I am your salvation.”
4 La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
May those who seek my life be disgraced and put to shame; may those who plan to harm me be driven back and confounded.
5 La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
May they be like chaff in the wind, as the angel of the LORD drives them away.
6 La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
May their path be dark and slick, as the angel of the LORD pursues.
7 For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
For without cause they laid their net for me; without reason they dug a pit for my soul.
8 La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
May ruin befall them by surprise; may the net they hid ensnare them; may they fall into the hazard they created.
9 Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
Then my soul will rejoice in the LORD and exult in His salvation.
10 alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
All my bones will exclaim, “Who is like You, O LORD, who delivers the afflicted from the aggressor, the poor and needy from the robber?”
11 Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
Hostile witnesses come forward; they make charges I know nothing about.
12 De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
They repay me evil for good, to the bereavement of my soul.
13 Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
Yet when they were ill, I put on sackcloth; I humbled myself with fasting, but my prayers returned unanswered.
14 Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
I paced about as for my friend or brother; I was bowed down with grief, like one mourning for his mother.
15 Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
But when I stumbled, they assembled in glee; they gathered together against me. Assailants I did not know slandered me without ceasing.
16 Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
Like godless jesters at a feast, they gnashed their teeth at me.
17 Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
How long, O Lord, will You look on? Rescue my soul from their ravages, my precious life from these lions.
18 Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
Then I will give You thanks in the great assembly; I will praise You among many people.
19 La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
Let not my enemies gloat over me without cause, nor those who hate me without reason wink in malice.
20 For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
For they do not speak peace, but they devise deceitful schemes against those who live quietly in the land.
21 Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
They gape at me and say, “Aha, aha! Our eyes have seen!”
22 Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
O LORD, You have seen it; be not silent. O Lord, be not far from me.
23 Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
Awake and rise to my defense, to my cause, my God and my Lord!
24 Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
Vindicate me by Your righteousness, O LORD my God, and do not let them gloat over me.
25 La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
Let them not say in their hearts, “Aha, just what we wanted!” Let them not say, “We have swallowed him up!”
26 La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
May those who gloat in my distress be ashamed and confounded; may those who exalt themselves over me be clothed in shame and reproach.
27 La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
May those who favor my vindication shout for joy and gladness; may they always say, “Exalted be the LORD who delights in His servant’s well-being.”
28 Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
Then my tongue will proclaim Your righteousness and Your praises all day long.