< Salmenes 34 >
1 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
Davut'un mezmuru Avimelek'in önünde kendini deli gösterip kovulduğu, gittiği zaman Her zaman RAB'be övgüler sunacağım, Övgüsü dilimden düşmeyecek.
2 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
RAB'le övünürüm, Mazlumlar işitip sevinsin!
3 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
Benimle birlikte RAB'bin büyüklüğünü duyurun, Adını birlikte yüceltelim.
4 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
RAB'be yöneldim, yanıt verdi bana, Bütün korkularımdan kurtardı beni.
5 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
O'na bakanların yüzü ışıl ışıl parlar, Yüzleri utançtan kızarmaz.
6 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
Bu mazlum yakardı, RAB duydu, Bütün sıkıntılarından kurtardı onu.
7 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
RAB'bin meleği O'ndan korkanların çevresine ordugah kurar, Kurtarır onları.
8 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
Tadın da görün, RAB ne iyidir, Ne mutlu O'na sığınan adama!
9 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
RAB'den korkun, ey O'nun kutsalları, Çünkü O'ndan korkanın eksiği olmaz.
10 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
Genç aslanlar bile aç ve muhtaç olur; Ama RAB'be yönelenlerden hiçbir iyilik esirgenmez.
11 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
Gelin, ey çocuklar, dinleyin beni: Size RAB korkusunu öğreteyim.
12 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
Kim yaşamdan zevk almak, İyi günler görmek istiyorsa,
13 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
Dilini kötülükten, Dudaklarını yalandan uzak tutsun.
14 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
Kötülükten sakının, iyilik yapın; Esenliği amaçlayın, ardınca gidin.
15 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
RAB'bin gözleri doğru kişilerin üzerindedir, Kulakları onların yakarışına açıktır.
16 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
RAB kötülük yapanlara karşıdır, Onların anısını yeryüzünden siler.
17 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
Doğrular yakarır, RAB duyar; Bütün sıkıntılarından kurtarır onları.
18 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
RAB gönlü kırıklara yakındır, Ruhu ezikleri kurtarır.
19 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
Doğrunun dertleri çoktur, Ama RAB hepsinden kurtarır onu.
20 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
Bütün kemiklerini korur, Hiçbiri kırılmaz.
21 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
Kötü insanın sonu kötülükle biter, Cezasını bulur doğrulardan nefret edenler.
22 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
RAB kullarını kurtarır, O'na sığınanların hiçbiri ceza görmez.