Salmenes 34
1 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
Thaburi ya Daudi Ndĩrĩkumagia Jehova hĩndĩ ciothe; ndĩrĩmũgoocaga na kanua gakwa hĩndĩ ciothe.
2 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
Ngoro yakwa nĩ Jehova ĩrĩĩrahaga; arĩa anyamaarĩku marĩiguaga ũguo magakena.
3 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
Goocai Jehova mũmũnenehie mũrĩ hamwe na niĩ; rekei tũtũũgĩrie rĩĩtwa rĩake tũrĩ hamwe.
4 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
Ndarongoririe Jehova, nake akĩnjĩtĩka, akĩndeithũra kuuma kũrĩ maũndũ marĩa mothe maanjĩkagĩra guoya.
5 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
Andũ arĩa mamũcũthagĩrĩria matheragĩrwo nĩ ũtheri; mothiũ mao gũtirĩ hĩndĩ magaaconorithio.
6 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
Mũndũ ũyũ mũthĩĩni aakaĩire Jehova, nake Jehova akĩmũigua, akĩmũhonokia mathĩĩna-inĩ make mothe.
7 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
Mũraika wa Jehova aikaraga arangĩire arĩa othe mamwĩtigagĩra, na akamateithũra othe.
8 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
Camai muone atĩ Jehova nĩ mwega; kũrathimwo nĩ mũndũ ũrĩa ũragĩra harĩ we.
9 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
Mwĩtigĩrei Jehova, inyuĩ andũ ake aamũre, nĩgũkorwo arĩa mamwĩtigĩrĩte gũtirĩ kĩndũ maagaga.
10 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
Mĩrũũthi no yage gĩa kũrĩa ĩhũte, no arĩa marongoragia Jehova gũtirĩ kĩndũ kĩega maagaga.
11 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
Ũkai ciana ciakwa, mũthikĩrĩrie ũrĩa nguuga; nĩngũmũruta gwĩtigĩra Jehova.
12 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
Mũndũ ũrĩa wanyu ũngĩenda gũtũũra muoyo, na erirĩrie kuona matukũ maingĩ mega,
13 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
nĩakĩmenyerere rũrĩmĩ rwake rũtikoige ũũru, na mĩromo yake ndĩkaarie maheeni.
14 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
Garũrũka utige gwĩka ũũru na wĩke ũrĩa kwagĩrĩire; caragia thayũ na ũũthingatage.
15 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
Maitho ma Jehova macũthagĩrĩria andũ arĩa athingu, na matũ make magathikĩrĩria kĩrĩro kĩao;
16 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
ũthiũ wa Jehova ũũkagĩrĩra andũ arĩa mekaga ũũru, nĩguo moima thĩ matikanaririkanwo.
17 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
Andũ arĩa athingu makayaga, Jehova akamaigua; amateithũraga kuuma mathĩĩna-inĩ mao mothe.
18 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
Jehova akoragwo arĩ hakuhĩ na andũ arĩa ahehenjeku ngoro, na akahonokia arĩa athuthĩku roho.
19 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
Mũndũ ũrĩa mũthingu no akorwo arĩ na mathĩĩna maingĩ, no Jehova amũteithũraga harĩ mo mothe;
20 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
agitagĩra mahĩndĩ make mothe, gũtirĩ o na rĩmwe rĩngiunĩka.
21 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
Andũ arĩa aaganu makooragwo nĩ ũũru; nao arĩa mathũire andũ arĩa athingu nĩmagatuĩrwo ciira.
22 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
Jehova akũũraga ndungata ciake; arĩa othe moragĩra harĩ we gũtirĩ ũgaatuĩrwo ciira.
