< Salmenes 34 >
1 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
De David, kiam li ŝajnigis sin freneza antaŭ Abimeleĥ, kaj tiu lin forpelis kaj li foriris. Mi gloros la Eternulon en ĉiu tempo; Ĉiam laŭdo por Li estos en mia buŝo.
2 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
Per la Eternulo gloriĝas mia animo; La humiluloj aŭdu kaj ĝoju.
3 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
Gloru la Eternulon kun mi, Kaj ni altigu kune Lian nomon.
4 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
Mi serĉis la Eternulon, kaj Li respondis al mi, Kaj de ĉiuj miaj danĝeroj Li savis min.
5 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
Kiuj rigardas al Li, ricevas lumon, Kaj ilia vizaĝo ne kovriĝos per honto.
6 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
Jen ĉi tiu mizerulo vokis, kaj la Eternulo aŭdis, Kaj de ĉiuj liaj mizeroj Li savis lin.
7 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
Anĝelo de la Eternulo postenas ĉirkaŭ tiuj, kiuj Lin timas, Kaj Li ilin savas.
8 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
Provu kaj vidu, kiel bona estas la Eternulo; Feliĉa estas la homo, kiu Lin fidas.
9 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
Timu la Eternulon, Liaj sanktuloj; Ĉar nenio mankas al tiuj, kiuj Lin timas.
10 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
Leonidoj estas senhavaj kaj malsataj; Sed kiuj serĉas la Eternulon, tiuj havas mankon en nenia bono.
11 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
Venu, infanoj, aŭskultu min; Pri timo antaŭ la Eternulo mi vin instruos.
12 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
Kiu ajn vi estas, homo, Kiu deziras vivon kaj amas multajn kaj bonajn tagojn:
13 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
Gardu vian langon kontraŭ malbono, Kaj vian buŝon kontraŭ mensoga parolo;
14 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
Dekliniĝu de malbono kaj faru bonon, Serĉu pacon kaj ĉasu ĝin.
15 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
La okuloj de la Eternulo estas turnitaj al la piuloj, Kaj Liaj oreloj al iliaj krioj.
16 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
La vizaĝo de la Eternulo estas kontraŭ tiuj, kiuj faras malbonon, Por ekstermi de la tero la memoron pri ili.
17 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
Oni krias, kaj la Eternulo aŭdas, Kaj de ĉiuj iliaj mizeroj Li ilin savas.
18 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
Proksima estas la Eternulo al tiuj, kies koro estas rompita, Kaj la spirite suferantajn Li helpas.
19 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
Multaj estas la suferoj de piulo; Sed de ĉiuj la Eternulo lin savas.
20 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
Li gardas ĉiujn liajn ostojn; Eĉ unu el ili ne rompiĝos.
21 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
La malbonulon mortigos la malbono; Kaj la malamantoj de piulo pereos.
22 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
La Eternulo liberigas la animon de Siaj sklavoj; Kaj ne pereos ĉiuj, kiuj Lin fidas.