Salmenes 34
1 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
Kawmih a tym awh awm Bawipa taw zoeksang kawng nyng; amah kyihcahnaak ce ka hui kam lai awh awm quiqah kaw.
2 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
Ka hqingnaak ve Bawipa awh ak tha awm kaw; ak khuikhakhqi ing za seitaw zeel u seh.
3 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
Bawipa ce nim kyihcah pyi unawh; ang ming ce kut oet cana zoeksang lah u sih.
4 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
Bawipa ce sui nyng, amah ing nim hlat hy; kak kqihnaak boeih awhkawng amah ing ni hul hy.
5 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
Amah ak toek thlangkhqi boeih taw vang unawh; ami haaikhqi ce chahnaak ing am dah pe qoe hy.
6 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
Khawdeng thlang ing ak khy awh ce, Bawipa ing zaak pe nawh, a khuikhanaak khqi boeih awhkawng anih ce hul hy.
7 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
Amah ak kqih thlangkhqi taw BawipaK khan ceityihkhqi ing chung unawh anih ce hul uhy.
8 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
Bawipa a leeknaak ce tan unawh taw hu lah uh; amah awh ak thukkhqi taw a zoseen hy.
9 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
Nangmih amah ak thlangciimkhqi, Bawipa ce kqih lah uh, kawtih amah ak kqihkhqi taw ikaw awm am deng ti kawm uh.
10 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
Sendeih taw ak tha boeih nawh ak phoen cawi thai hy, cehlai Bawipa ak sui thlangkhqi taw ik-oeih leek am deng qoe uhy.
11 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
Ka cakhqi law unawh taw ngai lah uh; Bawipa kqihnaak ce ni cawngpyi vang nyng.
12 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
Nangmih hqingnaak ak lungnaakkhqi ingkaw khawnghik leek khawzah huh aham ak ngaihkhqi,
13 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
awihche am nak kqawnnaak aham nam lai ce cyt unawh na hui ing qaai awi amak kqawnnaak aham cyt lah uh.
14 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
Ik-oeih che ce cehta unawh ik-oeih leek ce sai lah uh; qoepnaak ce sui unawh hquut lah uh.
15 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
Thlakdyng ak khan awh Bawipa amik taw awm nawh ak khynaak awi ce ang haa ing ngai pehy.
16 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
Cehlai, ik-oeih amak leek ak sai thlangkhqi ce Bawipa ing hawi taak nawh, khawmdek awh a mingmih ami awm ce am sim loet voel hy.
17 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
Thlakdyng ak khynaak ce Bawipa ing zaak pe nawh; cekkhqi ce kyinaak ak khui awhkawng hul khqi hy.
18 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
Kawlung ak kqekkhqi venawh Bawipa taw zoe penawh lingbyi ak kqekkhqi ce hul hy.
19 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
Thlakdyng taw kyinaak khawzah hu seiawm, cekkhqi boeih ak khui awhkawng Bawipa ing anih ce hul hy;
20 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
a quhkhqi boeih ce ak chung a hlip peek a dawngawh, pynoet ca awm am ek tikaw.
21 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
Cehlai, thlak che taw leeknaak ing him kawmsaw; thlakdyng a qaal ce thawlh sak na awm kaw.
22 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
Bawipa ing a tyihzawihkhqi ce hul nawh; amah awh ak thukkhqi boeih taw am thawlh qoe kaw.
