< Salmenes 31 >
1 Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
Al Músico principal: Salmo de David. EN ti, oh Jehová, he esperado; no sea yo confundido para siempre: líbrame en tu justicia.
2 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
Inclina á mí tu oído, líbrame presto; séme por roca de fortaleza, por casa fuerte para salvarme.
3 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
Porque tú eres mi roca y mi castillo; y por tu nombre me guiarás, y me encaminarás.
4 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
Me sacarás de la red que han escondido para mí; porque tú eres mi fortaleza.
5 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
En tu mano encomiendo mi espíritu: tú me has redimido, oh Jehová, Dios de verdad.
6 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
Aborrecí á los que esperan en vanidades ilusorias; mas yo en Jehová he esperado.
7 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
Me gozaré y alegraré en tu misericordia; porque has visto mi aflicción; has conocido mi alma en las angustias.
8 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
Y no me encerraste en mano del enemigo; hiciste estar mis pies en anchura.
9 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
Ten misericordia de mí, oh Jehová, que estoy en angustia: hanse consumido de pesar mis ojos, mi alma, y mis entrañas.
10 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
Porque mi vida se va gastando de dolor, y mis años de suspirar: hase enflaquecido mi fuerza á causa de mi iniquidad, y mis huesos se han consumido.
11 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
De todos mis enemigos he sido oprobio, y de mis vecinos en gran manera, y horror á mis conocidos: los que me veían fuera, huían de mí.
12 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
He sido olvidado de [su] corazón como un muerto: he venido á ser como un vaso perdido.
13 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
Porque he oído afrenta de muchos; miedo por todas partes, cuando consultaban juntos contra mí, é ideaban quitarme la vida.
14 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
Mas yo en ti confié, oh Jehová: yo dije: Dios mío eres tú.
15 I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
En tu mano están mis tiempos: líbrame de la mano de mis enemigos, y de mis perseguidores.
16 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
Haz resplandecer tu rostro sobre tu siervo: sálvame por tu misericordia.
17 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol )
No sea yo confundido, oh Jehová, ya que te he invocado; sean corridos los impíos, estén mudos en el profundo. (Sheol )
18 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
Enmudezcan los labios mentirosos, que hablan contra el justo cosas duras, con soberbia y menosprecio.
19 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
¡Cuán grande es tu bien, que has guardado para los que te temen, que has obrado para los que esperan en ti, delante de los hijos de los hombres!
20 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
Los esconderás en el secreto de tu rostro de las arrogancias del hombre: los pondrás en un tabernáculo á cubierto de contención de lenguas.
21 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
Bendito Jehová, porque ha hecho maravillosa su misericordia para conmigo en ciudad fuerte.
22 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
Y decía yo en mi premura: Cortado soy de delante de tus ojos: tú empero oíste la voz de mis ruegos, cuando á ti clamaba.
23 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
Amad á Jehová todos vosotros sus santos: á los fieles guarda Jehová, y paga abundantemente al que obra con soberbia.
24 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
Esforzaos todos vosotros los que esperáis en Jehová, y tome vuestro corazón aliento.