Salmenes 31
1 Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
Em ti, Senhor, confio; nunca me deixes confundido: livra-me pela tua justiça.
2 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
Inclina para mim os teus ouvidos, livra-me depressa; sê a minha firme rocha, uma casa fortissima que me salve.
3 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
Porque tu és a minha rocha e a minha fortaleza; pelo que, por amor do teu nome, guia-me e encaminha-me.
4 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
Tira-me da rede que para mim esconderam, pois tu és a minha força.
5 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
Nas tuas mãos encommendo o meu espirito: tu me redimiste, Senhor Deus da verdade.
6 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
Aborreço aquelles que se entregam a vaidades enganosas; eu porém confio no Senhor.
7 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
Eu me alegrarei e regozijarei na tua benignidade, pois consideraste a minha afflicção: conheceste a minha alma nas angustias.
8 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
E não me entregaste nas mãos do inimigo; pozeste os meus pés n'um logar espaçoso.
9 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
Tem misericordia de mim, ó Senhor, porque estou angustiado: consumidos estão de tristeza os meus olhos, a minha alma e o meu ventre.
10 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
Porque a minha vida está gasta de tristeza, e os meus annos de suspiros; a minha força descae por causa da minha iniquidade, e os meus ossos se consomem.
11 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
Fui opprobrio entre todos os meus inimigos, até entre os meus visinhos, e horror para os meus conhecidos: os que me viam na rua fugiam de mim.
12 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
Estou esquecido no coração d'elles, como um morto; sou como um vaso quebrado.
13 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
Pois ouvi a murmuração de muitos, temor havia ao redor; emquanto juntamente consultavam contra mim, intentaram tirar-me a vida.
14 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
Mas eu confiei em ti, Senhor: e disse: Tu és o meu Deus.
15 I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
Os meus tempos estão nas tuas mãos: livra-me das mãos dos meus inimigos e dos que me perseguem.
16 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
Faze resplandecer o teu rosto sobre o teu servo: salva-me por tuas misericordias.
17 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)
Não me deixes confundido, Senhor, porque te tenho invocado: deixa confundidos os impios, e emmudeçam na sepultura. (Sheol h7585)
18 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
Emmudeçam os labios mentirosos que fallam coisas más com soberba e desprezo contra o justo.
19 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
Oh! quão grande é a tua bondade, que guardaste para os que te temem! a qual obraste para aquelles que em ti confiam na presença dos filhos dos homens!
20 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
Tu os esconderás, no secreto da tua presença, dos desaforos dos homens: encobril-os-has em um pavilhão da contenda das linguas.
21 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
Bemdito seja o Senhor, pois fez maravilhosa a sua misericordia para comigo em cidade segura.
22 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
Pois eu dizia na minha pressa: Estou cortado de diante dos teus olhos; não obstante, tu ouviste a voz das minhas supplicas, quando eu a ti clamei.
23 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
Amae ao Senhor, vós todos que sois seus sanctos; porque o Senhor guarda os fieis e retribue com abundancia ao que usa de soberba.
24 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
Esforçae-vos, e elle fortalecerá o vosso coração, vós todos que esperaes no Senhor.
