Salmenes 31
1 Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
To the Overseer. — A Psalm of David. In Thee, O Jehovah, I have trusted, Let me not be ashamed to the age, In Thy righteousness deliver me.
2 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
Incline unto me Thine ear hastily, deliver me, Be to me for a strong rock, For a house of bulwarks to save me.
3 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
For my rock and my bulwark [art] Thou, For Thy name's sake lead me and tend me.
4 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
Bring me out from the net that they hid for me, For Thou [art] my strength.
5 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
Into Thy hand I commit my spirit, Thou hast redeemed me, Jehovah God of truth.
6 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
I have hated the observers of lying vanities, And I toward Jehovah have been confident.
7 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
I rejoice, and am glad in Thy kindness, In that Thou hast seen mine affliction, Thou hast known in adversities my soul.
8 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
And Thou hast not shut me up, Into the hand of an enemy, Thou hast caused my feet to stand in a broad place.
9 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
Favour me, O Jehovah, for distress [is] to me, Mine eye, my soul, and my body Have become old by provocation.
10 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
For my life hath been consumed in sorrow And my years in sighing. Feeble because of mine iniquity hath been my strength, And my bones have become old.
11 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
Among all mine adversaries I have been a reproach, And to my neighbours exceedingly, And a fear to mine acquaintances, Those seeing me without — fled from me.
12 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
I have been forgotten as dead out of mind, I have been as a perishing vessel.
13 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
For I have heard an evil account of many, Fear [is] round about. In their being united against me, To take my life they have devised,
14 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
And I on Thee — I have trusted, O Jehovah, I have said, 'Thou [art] my God.'
15 I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
In Thy hand [are] my times, Deliver me from the hand of my enemies, And from my pursuers.
16 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
Cause Thy face to shine on Thy servant, Save me in Thy kindness.
17 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)
O Jehovah, let me not be ashamed, For I have called Thee, let the wicked be ashamed, Let them become silent to Sheol. (Sheol h7585)
18 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
Let lips of falsehood become dumb, That are speaking against the righteous, Ancient sayings, in pride and contempt.
19 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
How abundant is Thy goodness, That Thou hast laid up for those fearing Thee,
20 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
Thou hast wrought for those trusting in Thee, Before sons of men. Thou hidest them in the secret place of Thy presence, From artifices of man, Thou concealest them in a tabernacle, From the strife of tongues.
21 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
Blessed [is] Jehovah, For He hath made marvellous His kindness To me in a city of bulwarks.
22 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
And I — I have said in my haste, 'I have been cut off from before Thine eyes,' But Thou hast heard the voice of my supplications, In my crying unto Thee.
23 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
Love Jehovah, all ye His saints, Jehovah is keeping the faithful, And recompensing abundantly a proud doer.
24 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
Be strong, and He strengtheneth your heart, All ye who are waiting for Jehovah!
