Salmenes 31
1 Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
To victorie, the salm of Dauid. Lord, Y hopide in thee, be Y not schent with outen ende; delyuere thou me in thi riytfulnesse.
2 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
Bouwe doun thin eere to me; haaste thou to delyuere me. Be thou to me in to God defendere, and in to an hows of refuyt; that thou make me saaf.
3 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
For thou art my strengthe and my refuyt; and for thi name thou schalt lede me forth, and schalt nurische me.
4 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
Thou schalt lede me out of the snare, which thei hidden to me; for thou art my defendere.
5 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
I bitake my spirit in to thin hondis; Lord God of treuthe, thou hast ayen bouyt me.
6 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
Thou hatist hem that kepen vanytees superfluli.
7 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
Forsothe Y hopide in the Lord; Y schal haue fulli ioie, and schal be glad in thi merci. For thou byheldist my mekenesse; thou sauedist my lijf fro nedis.
8 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
And thou closidist not me togidere withynne the hondis of the enemy; thou hast sett my feet in a large place.
9 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
Lord, haue thou merci on me, for Y am troblid; myn iye is troblid in ire, my soule and my wombe `ben troblid.
10 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
For whi my lijf failide in sorewe; and my yeeris in weilynges. Mi vertu is maad feble in pouert; and my boonys ben disturblid.
11 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
Ouer alle myn enemyes Y am maad schenship greetli to my neiyboris; and drede to my knowun. Thei that sien me with outforth, fledden fro me; Y am youun to foryetyng,
12 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
as a deed man fro herte. I am maad as a lorun vessel;
13 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
for Y herde dispisyng of many men dwellynge in cumpas. In that thing the while thei camen togidere ayens me; thei counceliden to take my lijf.
14 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
But, Lord, Y hopide in thee; Y seide, Thou art my God; my tymes ben in thin hondis.
15 I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
Delyuer thou me fro the hondis of mynen enemyes; and fro hem that pursuen me.
16 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
Make thou cleer thi face on thi seruaunt; Lord, make thou me saaf in thi merci;
17 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)
be Y not schent, for Y inwardli clepide thee. Unpitouse men be aschamed, and be led forth in to helle; (Sheol h7585)
18 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
gileful lippys be maad doumbe. That speken wickidnesse ayens a iust man; in pride, and in mysusyng.
19 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
Lord, the multitude of thi swetnesse is ful greet; which thou hast hid to men dredynge thee. Thou hast maad a perfit thing to hem, that hopen in thee; in the siyt of the sones of men.
20 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
Thou schalt hide hem in the priuyte of thi face; fro disturblyng of men. Thou schalt defende hem in thi tabernacle; fro ayenseiyng of tungis.
21 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
Blessid be the Lord; for he hath maad wondurful his merci to me in a strengthid citee.
22 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
Forsothe Y seide in the passyng of my soule; Y am cast out fro the face of thin iyen. Therfor thou herdist the vois of my preier; while Y criede to thee.
23 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
Alle ye hooli men of the Lord, loue hym; for the Lord schal seke treuthe, and he schal yelde plenteuousli to hem that doen pride.
24 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
Alle ye that hopen in the Lord, do manli; and youre herte be coumfortid.
