Salmenes 31
1 Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
To the chief Musician, A Psalm of David. In thee, O LORD, do I put my trust; let me never be ashamed: deliver me in thy righteousness.
2 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
Bow down thy ear to me; deliver me speedily: be thou my strong rock, for a house of defense to save me.
3 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
For thou [art] my rock and my fortress; therefore for thy name's sake lead me, and guide me.
4 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
Pull me out of the net that they have laid privily for me: for thou [art] my strength.
5 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
Into thy hand I commit my spirit: thou hast redeemed me, O LORD God of truth.
6 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
I have hated them that regard lying vanities: but I trust in the LORD.
7 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
I will be glad and rejoice in thy mercy: for thou hast considered my trouble; thou hast known my soul in adversities;
8 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
And hast not shut me up into the hand of the enemy: thou hast set my foot in a large room.
9 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
Have mercy upon me, O LORD, for I am in trouble: my eye is consumed with grief, [yes], my soul and my belly.
10 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
For my life is spent with grief, and my years with sighing: my strength faileth because of my iniquity, and my bones are consumed.
11 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
I was a reproach among all my enemies, but especially among my neighbors, and a fear to my acquaintance: they that saw me without fled from me.
12 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
I am forgotten as a dead man out of mind: I am like a broken vessel.
13 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
For I have heard the slander of many: fear [was] on every side: while they took counsel together against me, they devised to take away my life.
14 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
But I trusted in thee, O LORD: I said, Thou [art] my God.
15 I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
My times [are] in thy hand: deliver me from the hand of my enemies, and from them that persecute me.
16 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
Make thy face to shine upon thy servant: save me for thy mercies' sake.
17 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)
Let me not be ashamed, O LORD; for I have called upon thee: let the wicked be ashamed, and let them be silent in the grave. (Sheol h7585)
18 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
Let the lying lips be put to silence; which speak grievous things proudly and contemptuously against the righteous.
19 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
[Oh] how great [is] thy goodness, which thou hast laid up for them that fear thee; [which] thou hast wrought for them that trust in thee before the sons of men!
20 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
Thou shalt hide them in the secret of thy presence from the pride of man: thou shalt keep them secretly in a pavilion from the strife of tongues.
21 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
Blessed [be] the LORD: for he hath showed me his wonderful kindness in a strong city.
22 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
For I said in my haste, I am cut off from before thy eyes: nevertheless thou heardest the voice of my supplications when I cried to thee.
23 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
O love the LORD, all ye his saints: [for] the LORD preserveth the faithful, and plentifully rewardeth the proud doer.
24 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
Be of good courage, and he will strengthen your heart, all ye that hope in the LORD.
