Salmenes 31
1 Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
To the Chief Musician. A Melody of David. In thee, O Yahweh, have I sought refuge, Let me not be ashamed to times age-abiding, In thy righteousness, deliver me:
2 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
Incline unto me, thine ear, Speedily rescue me, —Become to me a Rock of refuge, a Place of security, For saving me.
3 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
Because, my mountain crag and my stronghold, thou art, Therefore, for the sake of thine own Name, wilt thou lead me and guide me?
4 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
Wilt thou bring me forth, out of the net which they have hidden for me? For, thou, art my refuge.
5 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
Into thy hand, do I commit my spirit—Thou hast ransomed me, O Yahweh, GOD most faithful.
6 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
I hate such as give heed to false vanities, I, then, in Yahweh, have set my hope.
7 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
I will indeed exult and rejoice, in thy lovingkindness, —In that thou hast looked upon my humiliation, thou hast taken note that in distresses was my life;
8 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
And hast not shut me up in the hand of the foe, Thou hast given standing, in a roomy place, unto my feet.
9 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
Show me favour, O Yahweh, for in distress am I, —Wasted with vexation, is mine eye—my soul and my body;
10 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
For, consumed with sorrow, is my life, and my years with sighing, —My strength hath staggered with my humiliation, and, my bones, are without marrow.
11 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
By reason of all mine adversaries, have I become a reproach. Even to my neighbours, altogether, and a dread to mine acquaintance, —They who have seen me abroad, have fled from me:
12 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
I have been forgotten, like one dead—out of mind, I have been as a missing vessel.
13 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
For I have heard the whispering of many—A terror round about! When they have sat in conclave together against me, to take away my life, have they intrigued.
14 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
I, therefore. in thee, have put my trust, O Yahweh, I have said, My God, thou art!
15 I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
In thy hand, are my times, Rescue me from the hand of my foes and from my pursuers!
16 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
Cause thy face to shine upon thy servant, Save me in thy lovingkindness.
17 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)
O Yahweh! let me not be ashamed, For I have called upon thee, Let the lawless be ashamed, Go down in silence to hades! (Sheol h7585)
18 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
Let false lips be made dumb, —which are speaking—against a righteous one—arrogantly, with pride and contempt.
19 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
How great is thy goodness, which thou hast hidden away for them who revere thee, —Thou hast wrought for them who seek refuge in thee, in sight of the sons of men.
20 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
Thou wilt conceal them, in the secrecy of thine own presence, from the conspiracies of men, —Thou wilt hide them in a pavilion, from the strife of tongues.
21 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
Blessed be Yahweh, for he hath made wonderful his lovingkindness for me, in a fortified city.
22 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
But, I, had said in mine alarm, I am cut off from before thine eyes, —But, indeed, thou didst hear the voice of my supplication, when I cried for help unto thee.
23 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
Love Yahweh, all ye his men of lovingkindness, —Faithfulness, doth Yahweh observe, but repayeth abundantly him that worketh proudly.
24 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
Be strong, and let your heart be bold, all ye who are waiting for Yahweh.
