Salmenes 31

1 Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!

In you, O LORD, do I put my trust; let me never be ashamed: deliver me in your righteousness.

2 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!

Bow down your ear to me; deliver me speedily: be you my strong rock, for an house of defense to save me.

3 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.

For you are my rock and my fortress; therefore for your name’s sake lead me, and guide me.

4 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.

Pull me out of the net that they have laid privately for me: for you are my strength.

5 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.

Into your hand I commit my spirit: you have redeemed me, O LORD God of truth.

6 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.

I have hated them that regard lying vanities: but I trust in the LORD.

7 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;

I will be glad and rejoice in your mercy: for you have considered my trouble; you have known my soul in adversities;

8 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.

And have not shut me up into the hand of the enemy: you have set my feet in a large room.

9 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.

Have mercy on me, O LORD, for I am in trouble: my eye is consumed with grief, yes, my soul and my belly.

10 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.

For my life is spent with grief, and my years with sighing: my strength fails because of my iniquity, and my bones are consumed.

11 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.

I was a reproach among all my enemies, but especially among my neighbors, and a fear to my acquaintance: they that did see me without fled from me.

12 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.

I am forgotten as a dead man out of mind: I am like a broken vessel.

13 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.

For I have heard the slander of many: fear was on every side: while they took counsel together against me, they devised to take away my life.

14 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.

But I trusted in you, O LORD: I said, You are my God.

15 I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!

My times are in your hand: deliver me from the hand of my enemies, and from them that persecute me.

16 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!

Make your face to shine on your servant: save me for your mercies’ sake.

17 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)

Let me not be ashamed, O LORD; for I have called on you: let the wicked be ashamed, and let them be silent in the grave. (Sheol h7585)

18 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!

Let the lying lips be put to silence; which speak grievous things proudly and contemptuously against the righteous.

19 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!

Oh how great is your goodness, which you have laid up for them that fear you; which you have worked for them that trust in you before the sons of men!

20 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.

You shall hide them in the secret of your presence from the pride of man: you shall keep them secretly in a pavilion from the strife of tongues.

21 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.

Blessed be the LORD: for he has showed me his marvelous kindness in a strong city.

22 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.

For I said in my haste, I am cut off from before your eyes: nevertheless you heard the voice of my supplications when I cried to you.

23 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.

O love the LORD, all you his saints: for the LORD preserves the faithful, and plentifully rewards the proud doer.

24 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!

Be of good courage, and he shall strengthen your heart, all you that hope in the LORD.