Salmenes 31
1 Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
To him that excelleth. A Psalme of David. In thee, O Lord, haue I put my trust: let mee neuer be confounded: deliuer me in thy righteousnesse.
2 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
Bowe downe thine eare to me: make haste to deliuer mee: be vnto me a stronge rocke, and an house of defence to saue me.
3 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
For thou art my rocke and my fortresse: therefore for thy Names sake direct mee and guide me.
4 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
Drawe mee out of the nette, that they haue layde priuilie for mee: for thou art my strength.
5 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
Into thine hand I commend my spirit: for thou hast redeemed me, O Lord God of trueth.
6 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
I haue hated them that giue them selues to deceitfull vanities: for I trust in the Lord.
7 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
I wil be glad and reioyce in thy mercie: for thou hast seene my trouble: thou hast knowen my soule in aduersities,
8 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
And thou hast not shut me vp in the hand of the enemie, but hast set my feete at large.
9 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
Haue mercie vpon mee, O Lord: for I am in trouble: mine eye, my soule and my bellie are consumed with griefe.
10 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
For my life is wasted with heauinesse, and my yeeres with mourning: my strength faileth for my paine, and my bones are consumed.
11 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
I was a reproch among all mine enemies, but specially among my neighbours: and a feare to mine acquaintance, who seeing me in the streete, fled from me.
12 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
I am forgotten, as a dead man out of minde: I am like a broken vessell.
13 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
For I haue heard the rayling of great men: feare was on euery side, while they conspired together against mee, and consulted to take my life.
14 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
But I trusted in thee, O Lord: I said, Thou art my God.
15 I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
My times are in thine hande: deliuer mee from the hande of mine enemies, and from them that persecute me.
16 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
Make thy face to shine vpon thy seruant, and saue me through thy mercie.
17 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)
Let me not be confounded, O Lord: for I haue called vpon thee: let the wicked bee put to confusion, and to silence in the graue. (Sheol h7585)
18 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
Let the lying lips be made dumme, which cruelly, proudly and spitefully speake against the righteous.
19 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
Howe great is thy goodnesse, which thou hast layde vp for them, that feare thee! and done to them, that trust in thee, euen before the sonnes of men!
20 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
Thou doest hide them priuily in thy presence from the pride of men: thou keepest them secretly in thy Tabernacle from the strife of tongues.
21 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
Blessed be the Lord: for hee hath shewed his marueilous kindenesse toward me in a strong citie.
22 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
Though I said in mine haste, I am cast out of thy sight, yet thou heardest the voyce of my prayer, when I cryed vnto thee.
23 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
Loue ye the Lord all his Saintes: for the Lord preserueth the faithfull, and rewardeth abundantly the proud doer.
24 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
All ye that trust in the Lord, be strong, and he shall establish your heart.
