Salmenes 31
1 Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
For the choirmaster. A Psalm of David. In You, O LORD, I have taken refuge; let me never be put to shame; save me by Your righteousness.
2 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
Incline Your ear to me; come quickly to my rescue. Be my rock of refuge, the stronghold of my deliverance.
3 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
For You are my rock and my fortress; lead me and guide me for the sake of Your name.
4 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
You free me from the net laid out for me, for You are my refuge.
5 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
Into Your hands I commit my spirit; You have redeemed me, O LORD, God of truth.
6 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
I hate those who cling to worthless idols, but in the LORD I trust.
7 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
I will be glad and rejoice in Your loving devotion, for You have seen my affliction; You have known the anguish of my soul.
8 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
You have not delivered me to the enemy; You have set my feet in the open.
9 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
Be merciful to me, O LORD, for I am in distress; my eyes fail from sorrow, my soul and body as well.
10 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
For my life is consumed with grief and my years with groaning; my iniquity has drained my strength, and my bones are wasting away.
11 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
Among all my enemies I am a disgrace, and among my neighbors even more. I am dreaded by my friends— they flee when they see me on the street.
12 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
I am forgotten like a dead man, out of mind. I am like a broken vessel.
13 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
For I hear the slander of many; there is terror on every side. They conspire against me and plot to take my life.
14 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
But I trust in You, O LORD; I say, “You are my God.”
15 I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
My times are in Your hands; deliver me from my enemies and from those who pursue me.
16 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
Make Your face shine on Your servant; save me by Your loving devotion.
17 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)
O LORD, let me not be ashamed, for I have called on You. Let the wicked be put to shame; let them lie silent in Sheol. (Sheol h7585)
18 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
May lying lips be silenced— lips that speak with arrogance against the righteous, full of pride and contempt.
19 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
How great is Your goodness which You have laid up for those who fear You, which You have bestowed before the sons of men on those who take refuge in You!
20 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
You hide them in the secret place of Your presence from the schemes of men. You conceal them in Your shelter from accusing tongues.
21 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
Blessed be the LORD, for He has shown me His loving devotion in a city under siege.
22 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
In my alarm I said, “I am cut off from Your sight!” But You heard my plea for mercy when I called to You for help.
23 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
Love the LORD, all His saints. The LORD preserves the faithful, but fully repays the arrogant.
24 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
Be strong and courageous, all you who hope in the LORD.
