< Salmenes 30 >
1 En salme, en sang ved husets innvielse, av David. Jeg vil ophøie dig, Herre, for du har dradd mig op og ikke latt mine fiender glede sig over mig.
A Psalm [and] Song, [at] the dedication of the house of David. I will extol thee, O LORD; for thou hast lifted me up, and hast not made my foes to rejoice over me.
2 Herre min Gud! jeg ropte til dig, og du helbredet mig.
O LORD my God, I cried to thee, and thou hast healed me.
3 Herre! du har ført min sjel op av dødsriket, du har kalt mig til live fra dem som farer ned i graven. (Sheol )
O LORD, thou hast brought up my soul from the grave: thou hast kept me alive, that I should not go down to the pit. (Sheol )
4 Lovsyng Herren, I hans fromme, og pris hans hellige navn!
Sing to the LORD, O ye saints of his, and give thanks at the remembrance of his holiness.
5 For et øieblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde; om aftenen kommer gråt som gjest, og om morgenen er det frydesang.
For his anger [endureth but] a moment; in his favor [is] life: weeping may endure for a night, but joy [cometh] in the morning.
6 Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal ikke rokkes evindelig.
And in my prosperity I said, I shall never be moved.
7 Herre! ved din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell; du skjulte ditt åsyn, da blev jeg forferdet.
LORD, by thy favor thou hast made my mountain to stand strong: thou didst hide thy face, [and] I was troubled.
8 Til dig, Herre, ropte jeg, og til Herren bad jeg ydmykelig:
I cried to thee, O LORD; and to the LORD I made supplication.
9 Hvad vinning er der i mitt blod, i at jeg farer ned i graven? Mon støvet vil prise dig, vil det forkynne din trofasthet?
What profit [is there] in my blood, when I go down to the pit? Shall the dust praise thee? shall it declare thy truth?
10 Hør, Herre, og vær mig nådig! Herre, vær min hjelper!
Hear, O LORD, and have mercy upon me: LORD, be thou my helper.
11 Du omskiftet min klage til dans for mig, du løste mine sørgeklær av mig og omgjordet mig med glede,
Thou hast turned for me my mourning into dancing: thou hast put off my sackcloth, and girded me with gladness;
12 forat min ære skal lovsynge dig og ikke tie. Herre min Gud! jeg vil prise dig evindelig.
To the end that [my] glory may sing praise to thee, and not be silent. O LORD my God, I will give thanks to thee for ever.