Salmenes 25
1 Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
Ta Dawuda. A gare ka Ya Ubangiji, na miƙa raina.
2 Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!
A gare ka na dogara, ya Allahna. Kada ka bari in sha kunya, ko ka bar abokan gābana su yi nasara a kaina.
3 Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.
Ba wanda yake sa bege a gare ka da zai taɓa shan kunya, amma za su sha kunya su da suke tayarwa babu dalili.
4 Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!
Ka nuna mini hanyoyinka, ya Ubangiji, ka koya mini hanyoyinka;
5 Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.
ka bi da ni cikin gaskiyarka ka kuma koya mini, gama kai ne Allah Mai cetona, kuma begena yana a kanka dukan yini.
6 Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.
Ka tuna, ya Ubangiji da jinƙai da kuma ƙaunarka mai girma, gama suna nan tun dā.
7 Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!
Kada ka tuna da zunuban ƙuruciyata da kuma hanyoyin tawayena; bisa ga ƙaunarka ka tuna da ni, gama kai nagari ne, ya Ubangiji.
8 Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.
Ubangiji nagari da mai adalci ne; saboda haka yakan koyar da masu zunubi a hanyoyinsa.
9 Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.
Yakan bi da masu tawali’u cikin abin da yake daidai ya kuma koyar da su hanyoyinsa.
10 Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.
Dukan hanyoyin Ubangiji ƙaunatattu ne da kuma aminci ga waɗanda suke kiyaye abin da alkawari ya bukaci.
11 For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.
Saboda sunanka, ya Ubangiji, ka gafarta laifina, ko da yake mai girma ne.
12 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
To wane ne mai tsoron Ubangiji? Zai koyar da shi a hanyar da ya zaɓa masa.
13 Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.
Zai ci kwanakinsa a wadace, kuma zuriyarsa za su gāji ƙasar.
14 Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.
Ubangiji yakan amince da waɗanda suke tsoronsa; yakan sa su san alkawarinsa.
15 Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
Idanuna kullum suna a kan Ubangiji, gama shi ne kaɗai zai kuɓutar da ƙafafuna daga tarko.
16 Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.
Ka juye wurina ka kuma yi mini jinƙai, gama na kaɗaice ina kuma wahala.
17 Mitt hjertes angst har de gjort stor; før mig ut av mine trengsler!
Damuwoyin zuciyata sun ninka; ka’yantar da ni daga wahalata.
18 Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!
Ka dubi wahalata da kuma azabata ka ɗauke mini dukan zunubaina.
19 Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.
Dubi yadda abokan gābana sun ƙaru da kuma yadda suka ƙara ƙina!
20 Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
Ka tsare raina ka kuma kuɓutar da ni; kada ka bari in sha kunya, gama na nemi mafaka daga gare ka.
21 La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
Bari mutunci da adalci su tsare ni, domin begena yana a kanka.
22 Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!
Ka fanshi Isra’ila, ya Allah, daga dukan wahalarsu!
