< Salmenes 25 >
1 Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
[A Psalm] of David. Unto thee, O LORD, do I lift up my soul.
2 Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!
O my God, I trust in thee: let me not be ashamed, let not mine enemies triumph over me.
3 Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.
Yea, let none that wait on thee be ashamed: let them be ashamed which transgress without cause.
4 Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!
Shew me thy ways, O LORD; teach me thy paths.
5 Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.
Lead me in thy truth, and teach me: for thou [art] the God of my salvation; on thee do I wait all the day.
6 Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.
Remember, O LORD, thy tender mercies and thy lovingkindnesses; for they [have been] ever of old.
7 Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!
Remember not the sins of my youth, nor my transgressions: according to thy mercy remember thou me for thy goodness’ sake, O LORD.
8 Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.
Good and upright [is] the LORD: therefore will he teach sinners in the way.
9 Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.
The meek will he guide in judgment: and the meek will he teach his way.
10 Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.
All the paths of the LORD [are] mercy and truth unto such as keep his covenant and his testimonies.
11 For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.
For thy name’s sake, O LORD, pardon mine iniquity; for it [is] great.
12 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
What man [is] he that feareth the LORD? him shall he teach in the way [that] he shall choose.
13 Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.
His soul shall dwell at ease; and his seed shall inherit the earth.
14 Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.
The secret of the LORD [is] with them that fear him; and he will shew them his covenant.
15 Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
Mine eyes [are] ever toward the LORD; for he shall pluck my feet out of the net.
16 Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.
Turn thee unto me, and have mercy upon me; for I [am] desolate and afflicted.
17 Mitt hjertes angst har de gjort stor; før mig ut av mine trengsler!
The troubles of my heart are enlarged: [O] bring thou me out of my distresses.
18 Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!
Look upon mine affliction and my pain; and forgive all my sins.
19 Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.
Consider mine enemies; for they are many; and they hate me with cruel hatred.
20 Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
O keep my soul, and deliver me: let me not be ashamed; for I put my trust in thee.
21 La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
Let integrity and uprightness preserve me; for I wait on thee.
22 Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!
Redeem Israel, O God, out of all his troubles.