< Salmenes 22 >

1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
Al Músico principal, sobre Ajeleth-sahar: Salmo de David. DIOS mío, Dios mío, ¿por qué me has dejado? ¿[por qué] estás lejos de mi salud, y de las palabras de mi clamor?
2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
Dios mío, clamo de día, y no oyes; y de noche, y no hay para mí silencio.
3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
Tú empero eres santo, tú que habitas [entre] las alabanzas de Israel.
4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
En ti esperaron nuestros padres: esperaron, y tú los libraste.
5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
Clamaron á ti, y fueron librados: esperaron en ti, y no se avergonzaron.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
Mas yo soy gusano, y no hombre; oprobio de los hombres, y desecho del pueblo.
7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
Todos los que me ven, escarnecen de mí; estiran los labios, menean la cabeza, [diciendo]:
8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
Remítese á Jehová, líbrelo; sálvele, puesto que en él se complacía.
9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
Empero tú eres el que me sacó del vientre, el que me haces esperar [desde que estaba] á los pechos de mi madre.
10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
Sobre ti fuí echado desde la matriz: desde el vientre de mi madre, tú eres mi Dios.
11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
No te alejes de mí, porque la angustia está cerca; porque no hay quien ayude.
12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
Hanme rodeado muchos toros; fuertes toros de Basán me han cercado.
13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
Abrieron sobre mí su boca, [como] león rapante y rugiente.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
Heme escurrido como aguas, y todos mis huesos se descoyuntaron: mi corazón fué como cera, desliéndose en medio de mis entrañas.
15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
Secóse como un tiesto mi vigor, y mi lengua se pegó á mi paladar; y me has puesto en el polvo de la muerte.
16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
Porque perros me han rodeado, hame cercado cuadrilla de malignos: horadaron mis manos y mis pies.
17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
Contar puedo todos mis huesos; ellos miran, considéranme.
18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
Partieron entre sí mis vestidos, y sobre mi ropa echaron suertes.
19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
Mas tú, Jehová, no te alejes; fortaleza mía, apresúrate para mi ayuda.
20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Libra de la espada mi alma; del poder del perro mi única.
21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Sálvame de la boca del león, y óyeme [librándome] de los cuernos de los unicornios.
22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
Anunciaré tu nombre á mis hermanos: en medio de la congregación te alabaré.
23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
Los que teméis á Jehová, alabadle; glorificadle, simiente toda de Jacob; y temed de él, vosotros, simiente toda de Israel.
24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
Porque no menospreció ni abominó la aflicción del pobre, ni de él escondió su rostro; sino que cuando clamó á él, oyóle.
25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
De ti será mi alabanza en la grande congregación; mis votos pagaré delante de los que le temen.
26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
Comerán los pobres, y serán saciados: alabarán á Jehová los que le buscan: vivirá vuestro corazón para siempre.
27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
Acordarse han, y volveránse á Jehová todos los términos de la tierra; y se humillarán delante de ti todas las familias de las gentes.
28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
Porque de Jehová es el reino; y él se enseñoreará de las gentes.
29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
Comerán y adorarán todos los poderosos de la tierra: postraránse delante de él todos los que descienden al polvo, si bien ninguno puede conservar la vida á su propia alma.
30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
La posteridad le servirá; será ella contada por una generación de Jehová.
31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
Vendrán, y anunciarán al pueblo que naciere, su justicia que él hizo.

< Salmenes 22 >