Salmenes 22
1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
Salmo de Davi para o regente, como em “cerva da manhã”: Deus meu, Deus meu, por que me desamparaste? Longe [estás] de meu livramento [e] das palavras de meu gemido.
2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
Deus meu, eu clamo de dia, e tu não me respondes; também [clamo] de noite, e não tenho sossego.
3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
Porém tu és Santo, que habitas [nos] louvores de Israel.
4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
Nossos pais confiaram em ti; eles confiaram, e tu os livraste.
5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
Eles clamaram a ti, e escaparam [do perigo]; eles confiaram em ti, e não foram envergonhados.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
Mas eu sou um verme, e não um homem; [sou] humilhado pelos homens, e desprezado pelo povo.
7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
Todos os que me veem zombam de mim; abrem os lábios [e] sacodem a cabeça, [dizendo]:
8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
Ele confiou no “SENHOR”; [agora] que ele o salve e o liberte; pois se agrada nele.
9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
Tu és o que me tiraste do ventre; [e] o que me deu segurança, [estando eu] junto aos seios de minha mãe.
10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
Eu fui lançado sobre ti desde [que saí d] o útero; desde o ventre de minha mãe tu [és] meu Deus.
11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
Não fiques longe de mim, porque a minha angústia está perto; pois não há quem [me] ajude.
12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
Muitos touros me cercaram; fortes de Basã me rodearam.
13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
Abriram contra mim suas bocas, [como] leão que despedaça e ruge.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
Eu me derramei como água, e todos os meus ossos se soltaram uns dos outros; meu coração é como cera, [e] se derreteu por entre meus órgãos.
15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
Minha força se secou como um caco de barro, e minha língua está grudada no céu da boca; e tu me pões no pó da morte;
16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
Porque cães ficaram ao meu redor; uma multidão de malfeitores me cercou; perfuraram minhas mãos e meus pés.
17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
Eu poderia contar todos os meus ossos; eles estão [me] olhando, e prestando atenção em mim.
18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
Eles repartem entre si minhas roupas; e sobre minha vestimenta eles lançam sortes.
19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
Porém tu, SENHOR, não fiques longe; força minha, apressa-te para me socorrer.
20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Livra minha alma da espada; [e] minha vida da violência do cão.
21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Salva-me da boca do leão; e responde-me dos chifres dos touros selvagens.
22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
[Então] eu contarei teu nome a meus irmãos; no meio da congregação eu te louvarei.
23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
Vós que temeis ao SENHOR, louvai a ele! E vós, de toda a semente de Jacó, glorificai a ele! Prestai culto a ele, vós de toda a semente de Israel.
24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
Porque ele não desprezou nem abominou a aflição do aflito, nem escondeu seu rosto dele; mas sim, quando [o aflito] clamou, ele [o] ouviu.
25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
Meu louvor será para ti na grande congregação; eu pagarei meus juramentos perante os que o temem.
26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
Os humilhados comerão, e ficarão fartos; louvarão ao SENHOR aqueles que o buscam; vosso coração viverá para sempre.
27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
Todos os extremos da terra se lembrarão [disso], e se converterão ao SENHOR; e todas as gerações das nações adorarão diante de ti.
28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
Porque o reino [pertence] ao SENHOR; e ele governa sobre as nações.
29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
Todos os ricos da terra comerão e adorarão, [e] perante o rosto dele se prostrarão todos os que descem ao pó, e [que] não podem manter viva sua alma.
30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
A descendência o servirá; ela será contada ao Senhor, para a geração [seguinte].
31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
Chegarão, e anunciarão a justiça dele ao povo que nascer, porque ele [assim] fez.
