Salmenes 22
1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
Meu Deus, meu Deus, porque me desamparaste? porque te alongas do meu auxílio e das palavras do meu bramido?
2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
Meu Deus, eu clamo de dia, e tu não me ouves; de noite, e não tenho sossego.
3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
Porém tu és santo, o que habitas entre os louvores de Israel.
4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
Em ti confiaram nossos pais; confiaram, e tu os livraste.
5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
A ti clamaram e escaparam; em ti confiaram, e não foram confundidos.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
Mas eu sou verme, e não homem, opróbrio dos homens e desprezado do povo.
7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
Todos os que veem zombam de mim, arreganham os beiços e meneiam a cabeça, dizendo:
8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
Confiou no Senhor, que o livre; livre-o, pois nele tem prazer.
9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
Mas tu és o que me tiraste do ventre: fizeste-me esperar, estando aos peitos de minha mãe.
10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
Sobre ti fui lançado desde a madre; tu és o meu Deus desde o ventre de minha mãe.
11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
Não te alongues de mim, pois a angústia está perto, e não há quem ajude.
12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
Muitos touros me cercaram; fortes touros de Bazan me rodearam.
13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
Abriram contra mim suas bocas, como um leão que despedaça e que ruge.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
Como água me derramei, e todos os meus ossos se desconjuntaram: o meu coração é como cera, derreteu-se no meio das minhas entranhas.
15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
A minha força se secou como um caco, e a língua se me pega ao paladar: e me puseste no pó da morte.
16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
Pois me rodearam cães: o ajuntamento de malfeitores me cercou, traspassaram-me as mãos e os pés.
17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
Poderia contar todos os meus ossos: eles o veem e me contemplam.
18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
Repartem entre si os meus vestidos, e lançam sortes sobre a minha túnica.
19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
Mas tu, Senhor, não te alongues de mim: força minha, apressa-te em socorrer-me.
20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Livra-me a minha alma da espada, e a minha predileta da força do cão.
21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Salva-me da boca do leão, sim, ouviste-me, desde as pontas dos unicórnios.
22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
Então declararei o teu nome aos meus irmãos: louvar-te-ei no meio da congregação.
23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
Vós, que temeis ao Senhor, louvai-o; todos vós, semente de Jacob, glorificai-o; e temei-o todos vós, semente de Israel.
24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
Porque não desprezou nem abominou a aflição do aflito, nem escondeu dele o seu rosto; antes, quando ele clamou, o ouviu.
25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
O meu louvor virá de ti na grande congregação: pagarei os meus votos perante os que o temem.
26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
Os mansos comerão e se fartarão; louvarão ao Senhor os que o buscam: o vosso coração viverá eternamente.
27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
Todos os limites da terra se lembrarão, e se converterão ao Senhor: e todas as gerações das nações adorarão perante a tua face.
28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
Porque o reino é do Senhor, e ele domina entre as nações.
29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
Todos os que na terra são gordos comerão e adorarão, e todos os que descem ao pó se prostrarão perante ele: e ninguém poderá reter viva a sua alma.
30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
Uma semente o servirá: será contada ao Senhor de geração em geração.
31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
Chegarão e anunciarão a sua justiça ao povo que nascer, porquanto ele o fez.
