Salmenes 22
1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
Nkulunkulu wami, Nkulunkulu wami, ungitshiyeleni na? Ukhatshana lokungisiza, lamazwi okubhonga kwami?
2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
Nkulunkulu wami, ngiyakhala emini, kodwa kawungiphenduli, lebusuku, kodwa kangilakho ukuthula.
3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
Kodwa wena ungcwele, ohlezi ezibongweni zikaIsrayeli.
4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
Obaba bethu bathemba kuwe, bathemba, wasubakhulula.
5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
Bakhala kuwe, bakhululwa; bathembela kuwe, kabayangekanga.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
Kodwa ngingumswenya, kangisuye muntu, ihlazo labantu, ngeyiswa ngabantu.
7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
Bonke abangibonayo bayangihleka usulu, bakhamisa indebe, banikine ikhanda,
8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
besithi: Wathembela eNkosini; kayimkhulule, imophule, ngoba yathokoza kuye.
9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
Kodwa nguwe owangikhupha esiswini, wangenza ngathemba ngisemabeleni kamama.
10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
Ngalahlelwa phezu kwakho kusukela esizalweni; kusukela esiswini sikamama unguNkulunkulu wami.
11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
Ungabi khatshana lami, ngoba uhlupho luseduze, ngoba kakho osizayo.
12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
Izinkunzi ezinengi zingihanqile, ezilamandla zeBashani zingizingelezele.
13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
Zangikhamisela umlomo wazo, isilwane esiphangayo lesibhongayo.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
Ngithululiwe njengamanzi, lamathambo ami wonke ehlukene; inhliziyo yami injengengcino, incibilikile phakathi kwemibilini yami.
15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
Amandla ami omile njengodengezi, lolimi lwami lunamathele emihlathini yami; ungibeke ethulini lokufa.
16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
Ngoba izinja zingigombolozele; inhlangano yababi ingihanqile; izandla zami lenyawo zami bazibhobozile.
17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
Ngingabala wonke amathambo ami; bona bayakhangela bayangijolozela.
18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
Babelana izigqoko zami, benza inkatho yokuphosa ngezembatho zami.
19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
Kodwa, wena Nkosi, ungabi khatshana; mandla ami, phangisa ukungisiza.
20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Khulula umphefumulo wami kuyo inkemba, wona wodwa owami emandleni enja.
21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Ngisindisa emlonyeni wesilwane; ngoba empondweni zezinyathi ungiphendule.
22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
Ngizalandisa ibizo lakho kubafowethu, phakathi kwebandla ngizakudumisa.
23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
Lina elesaba iNkosi, idumiseni; lonke nzalo kaJakobe, ihlonipheni; liyesabe, lonke nzalo kaIsrayeli.
24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
Ngoba kayidelelanga kayinengwanga yinhlupheko yohluphekayo; njalo kayimfihlelanga ubuso bayo; kodwa lapho ekhala kuyo, yezwa.
25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
Indumiso yami izakuba ngawe ebandleni elikhulu; ngizakhokha izifungo zami phambi kwabayesabayo.
26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
Abamnene bazakudla basuthe; bazayidumisa iNkosi labo abayidingayo. Inhliziyo yenu izaphila kuze kube phakade.
27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
Imikhawulo yonke yomhlaba izakhumbula, iphendukele eNkosini; lezizukulwana zonke zezizwe zizakhonza phambi kwakho.
28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
Ngoba umbuso ungoweNkosi, njalo iyabusa phakathi kwezizwe.
29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
Bonke abakhulupheleyo bomhlaba bazakudla bakhonze; bonke abehlela othulini bazakhothama phambi kwayo, longagcini umphefumulo wakhe uphila.
30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
Inzalo izayikhonza; izabalelwa eNkosini kuso isizukulwana.
31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
Bazakuza bamemezele ukulunga kwayo ebantwini abazazalwa, ukuthi ikwenzile.
