< Salmenes 22 >

1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
Psaume de David, [donné] au maître chantre, [pour le chanter] sur Ajelet-Hassachar. Mon Dieu! mon Dieu! pourquoi m'as-tu abandonné, t'éloignant de ma délivrance, et des paroles de mon rugissement?
2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
Mon Dieu! je crie de jour, mais tu ne réponds point; et de nuit, et je ne cesse point.
3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
Toutefois tu es le Saint habitant [au milieu des] louanges d'Israël.
4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
Nos pères se sont confiés en toi; ils se sont confiés, et tu les as délivrés;
5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
Ils ont crié vers toi, et ils ont été délivrés; ils se sont appuyés sur toi, et ils n'ont point été confus.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
Mais moi, je suis un ver, et non point un homme, l'opprobre des hommes, et le méprisé du peuple.
7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
Tous ceux qui me voient, se moquent de moi; ils me font la moue; ils branlent la tête.
8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
Il s'abandonne, disent-ils, à l'Eternel; qu'il le délivre, et qu'il le retire, puisqu'il prend son bon plaisir en lui.
9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
Cependant c'est toi qui m'as tiré hors du ventre [de ma mère], qui m'as mis en sûreté lorsque j'étais aux mamelles de ma mère.
10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
J'ai été mis en ta charge dès la matrice; tu es mon [Dieu] Fort dès le ventre de ma mère.
11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
Ne t'éloigne point de moi; car la détresse est près [de moi], et il n'y a personne qui me secoure.
12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
Plusieurs taureaux m'ont environné; de puissants [taureaux] de Basan m'ont entouré.
13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
Ils ont ouvert leur gueule contre moi, [comme] un lion déchirant et rugissant.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
Je me suis écoulé comme de l'eau, et tous mes os sont déjoints; mon cœur est comme de la cire, s'étant fondu dans mes entrailles.
15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
Ma vigueur est desséchée comme de la brique, et ma langue tient à mon palais, et tu m'as mis dans la poussière de la mort.
16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
Car des chiens m'ont environné, une assemblée de méchants m'a entouré; ils ont percé mes mains et mes pieds.
17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
Je compterais tous mes os un par un; ils me contemplent, ils me regardent.
18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
Ils partagent entr’eux mes vêtements, et jettent le sort sur ma robe.
19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
Toi donc, Eternel! ne t'éloigne point; ma force, hâte-toi de me secourir.
20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Délivre ma vie de l'épée, [délivre] mon unique de la patte du chien.
21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Délivre-moi de la gueule du lion, et réponds-moi [en me retirant] d'entre les cornes des licornes.
22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
Je déclarerai ton Nom à mes frères, je te louerai au milieu de l'assemblée.
23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
Vous qui craignez l'Eternel, louez le; toute la race de Jacob, glorifiez-le; et toute la race d'Israël redoutez-le.
24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
Car il n'a point méprisé ni dédaigné l'affliction de l'affligé, et n'a point caché sa face arrière de lui; mais quand l'affligé a crié vers lui, il l'a exaucé.
25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
Ma louange commencera par toi dans la grande assemblée; je rendrai mes vœux en la présence de ceux qui te craignent.
26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
Les débonnaires mangeront, et seront rassasiés; ceux qui cherchent l'Eternel le loueront; votre cœur vivra à perpétuité.
27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
Tous les bouts de la terre s'en souviendront, et ils se convertiront à l'Eternel, et toutes les familles des nations se prosterneront devant toi.
28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
Car le règne appartient à l'Eternel, et il domine sur les nations.
29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
Tous les gens de la terre mangeront, et se prosterneront devant lui; tous ceux qui descendent en la poudre s'inclineront, même celui qui ne peut garantir sa vie.
30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
La postérité le servira, [et] sera consacrée au Seigneur d'âge en âge.
31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
Ils viendront, et ils publieront sa justice au peuple qui naîtra, parce qu'il aura fait ces choses.

< Salmenes 22 >