Salmenes 22
1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
To the Overseer, on 'The Hind of the Morning.' — A Psalm of David. My God, my God, why hast Thou forsaken me? Far from my salvation, The words of my roaring?
2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
My God, I call by day, and Thou answerest not, And by night, and there is no silence to me.
3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
And Thou [art] holy, Sitting — the Praise of Israel.
4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
In Thee did our fathers trust — they trusted, And Thou dost deliver them.
5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
Unto Thee they cried, and were delivered, In Thee they trusted, and were not ashamed.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
And I [am] a worm, and no man, A reproach of man, and despised of the people.
7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
All beholding me do mock at me, They make free with the lip — shake the head,
8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
'Roll unto Jehovah, He doth deliver him, He doth deliver him, for he delighted in him.'
9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
For thou [art] He bringing me forth from the womb, Causing me to trust, On the breasts of my mother.
10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
On Thee I have been cast from the womb, From the belly of my mother Thou [art] my God.
11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
Be not far from me, For adversity is near, for there is no helper.
12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
Many bulls have surrounded me, Mighty ones of Bashan have compassed me,
13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
They have opened against me their mouth, A lion tearing and roaring.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
As waters I have been poured out, And separated themselves have all my bones, My heart hath been like wax, It is melted in the midst of my bowels.
15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
Dried up as an earthen vessel is my power, And my tongue is cleaving to my jaws.
16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
And to the dust of death thou appointest me, For surrounded me have dogs, A company of evil doers have compassed me, Piercing my hands and my feet.
17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
I count all my bones — they look expectingly, They look upon me,
18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
They apportion my garments to themselves, And for my clothing they cause a lot to fall.
19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
And Thou, O Jehovah, be not far off, O my strength, to help me haste.
20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Deliver from the sword my soul, From the paw of a dog mine only one.
21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Save me from the mouth of a lion: — And — from the horns of the high places Thou hast answered me!
22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
I declare Thy name to my brethren, In the midst of the assembly I praise Thee.
23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
Ye who fear Jehovah, praise ye Him, All the seed of Jacob, honour ye Him, And be afraid of Him, all ye seed of Israel.
24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
For He hath not despised, nor abominated, The affliction of the afflicted, Nor hath He hidden His face from him, And in his crying unto Him He heareth.
25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
Of Thee my praise [is] in the great assembly. My vows I complete before His fearers.
26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
The humble do eat and are satisfied, Praise Jehovah do those seeking Him, Your heart doth live for ever.
27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
Remember and return unto Jehovah, Do all ends of the earth, And before Thee bow themselves, Do all families of the nations,
28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
For to Jehovah [is] the kingdom, And He is ruling among nations.
29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
And the fat ones of earth have eaten, And they bow themselves, Before Him bow do all going down to dust, And he [who] hath not revived his soul.
30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
A seed doth serve Him, It is declared of the Lord to the generation.
31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
They come and declare His righteousness, To a people that is borne, that He hath made!
