Salmenes 22
1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
To the chief Musician upon Aijeleth Shahar, A Psalm of David. My God, my God, why hast thou forsaken me? [why art thou so far] from helping me, [and from] the words of my roaring?
2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
O my God, I cry in the day-time, but thou hearest not; and in the night season, and am not silent.
3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
But thou [art] holy, [O thou] that inhabitest the praises of Israel.
4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
Our fathers trusted in thee: they trusted, and thou didst deliver them.
5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
They cried to thee, and were delivered: they trusted in thee, and were not confounded.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
But I [am] a worm, and no man; a reproach of men, and despised by the people.
7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
All they that see me deride me: they shoot out the lip, they shake the head, [saying],
8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
He trusted on the LORD [that] he would deliver him: let him deliver him, seeing he delighted in him.
9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
But thou [art] he that brought me forth into life: thou didst make me hope [when I was] upon my mother's breasts.
10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
I was cast upon thee from my birth: thou [art] my God from the time I was born.
11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
Be not far from me; for trouble [is] near; for [there is] none to help.
12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
Many bulls have compassed me: strong [bulls] of Bashan have beset me round.
13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
They gaped upon me [with] their mouths, [as] a ravening and a roaring lion.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
I am poured out like water, and all my bones are out of joint: my heart is like wax; it is melted in the midst of my bowels.
15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
My strength is dried up like a potsherd; and my tongue cleaveth to my jaws; and thou hast brought me into the dust of death.
16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
For dogs have compassed me: the assembly of the wicked have inclosed me: they pierced my hands and my feet.
17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
I may number all my bones: they look [and] stare upon me.
18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
They part my garments among them, and cast lots upon my vesture.
19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
But be not thou far from me, O LORD: O my strength, haste thee to help me.
20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Deliver my soul from the sword; my darling from the power of the dog.
21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Save me from the lion's mouth: for thou hast heard me from the horns of the unicorns.
22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
I will declare thy name to my brethren: in the midst of the congregation will I praise thee.
23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
Ye that fear the LORD, praise him; all ye the seed of Jacob, glorify him; and fear him, all ye the seed of Israel.
24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
For he hath not despised nor abhorred the affliction of the afflicted; neither hath he hid his face from him; but when he cried to him, he heard.
25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
My praise [shall be] of thee in the great congregation: I will pay my vows before them that fear him.
26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
The meek shall eat and be satisfied: they shall praise the LORD that seek him: your heart shall live for ever.
27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
All the ends of the world shall remember and turn to the LORD: and all the kindreds of the nations shall worship before thee.
28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
For the kingdom [is] the LORD'S: and he [is] the governor among the nations.
29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
All [they that are] fat upon earth shall eat and worship: all they that go down to the dust shall bow before him: and none can keep alive his own soul.
30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
A seed shall serve him; it shall be accounted to the LORD for a generation.
31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
They shall come, and shall declare his righteousness to a people that shall be born, that he hath done [this].
