Salmenes 22
1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
TO THE OVERSEER. [SET] ON “DOE OF THE MORNING.” A PSALM OF DAVID. My God, My God, why have You forsaken Me? Far from My salvation, The words of My roaring?
2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
My God, I call by day, and You do not answer, And by night, and am not silent.
3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
And You [are] holy, Sitting—the Praise of Israel.
4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
In You our fathers trusted; They trusted, and You deliver them.
5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
To You they cried, and were delivered, In You they trusted, and were not disappointed.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
And I [am] a worm, and no man, A reproach of man, and despised of the people.
7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
All beholding Me mock at Me, They make free with the lip—shake the head,
8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
“Roll to YHWH, He delivers Him, He delivers Him, for He delighted in Him.”
9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
For You [are] He bringing Me forth from the womb, Causing Me to trust, On the breasts of My mother.
10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
On You I have been cast from the womb, From the belly of My mother You [are] My God.
11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
Do not be far from Me, For adversity is near, for there is no helper.
12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
Many bulls have surrounded Me, Mighty ones of Bashan have surrounded Me,
13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
They have opened their mouth against Me, A lion tearing and roaring.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
I have been poured out as waters, And all my bones have separated themselves, My heart has been like wax, It is melted in the midst of My bowels.
15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
My power is dried up as an earthen vessel, And My tongue is cleaving to My jaws.
16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
And You appoint Me to the dust of death, For dogs have surrounded Me, A company of evildoers has surrounded Me, Piercing My hands and My feet.
17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
I count all My bones—they look expectingly, They look on Me,
18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
They apportion My garments to themselves, And they cause a lot to fall for My clothing.
19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
And You, O YHWH, do not be far off, O My strength, hurry to help Me.
20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Deliver My soul from the sword, My only one from the paw of a dog.
21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Save Me from the mouth of a lion And You have answered Me from the horns of the high places!
22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
I declare Your Name to My brothers, In the midst of the assembly I praise You.
23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
You who fear YHWH, praise Him, All the seed of Jacob, honor Him, And be afraid of Him, all you seed of Israel.
24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
For He has not despised, nor detested, The affliction of the afflicted, Nor has He hidden His face from Him, And in His crying to Him He hears.
25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
Of You My praise [is] in the great assembly. I complete My vows before His fearers.
26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
The humble eat and are satisfied, Those seeking Him praise YHWH, Your heart lives forever.
27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
Remember and return to YHWH, Do all the ends of the earth, And bow themselves before You, Do all families of the nations,
28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
For to YHWH [is] the kingdom, And He is ruling among nations.
29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
And the fat ones of earth have eaten, And they bow themselves, All going down to dust bow before Him, And he [who] has not revived his soul.
30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
A seed serves Him, It is declared of the Lord to the generation.
31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
They come and declare His righteousness, To a people that is born, that He has made!
