Salmenes 22
1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
“To the chief musician upon Ayeleth-hashachar, a psalm of David.” My God, my God, why hast thou forsaken me? why art thou so far from saving me, and from the words of my loud complaint?
2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
O my God! I call in the day-time, but thou answerest not; and in the night I find no rest.
3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
But thou art holy, O thou that dwellest amidst the praises of Israel.
4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
In thee did our fathers trust: they trusted, and thou didst deliver them.
5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
Unto thee they cried, and were delivered: in thee they trusted, and were not put to shame.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
But I am a worm, and not a man, a reproach of men, and despised of people.
7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
All those who see me laugh me to scorn: they draw open their lips, they shake their head, [saying, ]
8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
“Let him throw himself on the Lord, that he may deliver him: he will save him, for he delighteth in him.”
9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
Yea, thou art he that took me from the womb: thou hast been my trust when I hung on my mother's breasts.
10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
Upon thee was I cast from my birth: from my mother's womb art thou my God.
11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
Oh be not far from me [now]; for distress is near; for there is none to help.
12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
Many steers have encompassed me: the strong bulls of Bashan have beset me round.
13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
They have opened wide against me their mouth, [as] a ravenous and roaring lion.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
Like water am I poured out, and all my bones are disjointed: my heart is become like wax, it is melted in the midst of my entrails.
15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
Like a potsherd is my strength dried up; and my tongue cleaveth to my palate; and into the dust of death hast thou laid me down.
16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
For dogs have encompassed me; the assembly of the wicked have enclosed me: like lions [they threaten] my hands and my feet.
17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
I may number all my bones: [while] they stare and look upon me.
18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
They divide my clothes among themselves, and for my garment do they cast lots.
19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
But thou, O Lord, be not far from me: O [thou who art] my strength, hasten to my aid.
20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Deliver from the sword my life, from the power of the dog my solitary soul.
21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Save me from the lion's mouth; as thou hast answered me from the horns of the reem.
22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
I will relate thy name unto my brethren: in the midst of the congregation will I praise thee.
23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
Ye that fear the Lord, praise him; all ye the seed of Jacob, glorify him; and be in dread of him, all ye the seed of Israel.
24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
For he hath not despised nor abhorred the affliction of the poor; neither hath he hidden his face from him; but when he cried unto him, he heard.
25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
Of thee shall be my praise in a great assembly: my vows will I pay in the presence of those who fear him.
26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
The meek shall eat and be satisfied; they who seek him shall praise the Lord: may your heart live for ever.
27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
All the ends of the world shall remember and return unto the Lord: and all the families of the nations shall bow themselves down before thee.
28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
For the kingdom is the Lord's, and he governeth the nations.
29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
All they that eat the fat of the earth shall bow themselves down; before him shall bend the knee all that are going down into the dust; for none can keep alive his own soul.
30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
Distant ages shall serve him; there shall be related of the Lord unto future generations.
31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
They will come, and will tell his righteousness unto a people yet unborn, that he hath done this.
