< Salmenes 22 >

1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
For the end, concerning the morning aid, a Psalm of David. O God, my God, attend to me: why have you forsaken me? the account of my transgressions is far from my salvation.
2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
O my God, I will cry to you by day, but you will not hear: and by night, and [it shall] not [be accounted] for folly to me.
3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
But you, the praise of Israel, dwell in a sanctuary.
4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
Our fathers hoped in you; they hoped, and you did deliver them.
5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
They cried to you, and were saved: they hoped in you, and were not ashamed.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
But I am a worm, and not a man; a reproach of men, and scorn of the people.
7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
All that saw me mocked me: they spoke with [their] lips, they shook the head, [saying],
8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
He hoped in the Lord: let him deliver him, let him save him, because he takes pleasure in him.
9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
For you are he that drew me out of the womb; my hope from my mother's breasts.
10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
I was cast on you from the womb: you are my God from my mother's belly.
11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
Stand not aloof from me; for affliction is near; for there is no helper.
12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
Many bullocks have compassed me: fat bulls have beset me round.
13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
They have opened their mouth against me, as a ravening and roaring lion.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
I am poured out like water, and all my bones are loosened: my heart in the midst of my belly is become like melting wax.
15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
My strength is dried up, like a potsherd; and my tongue is glued to my throat; and you have brought me down to the dust of death.
16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
For many dogs have compassed me: the assembly of the wicked doers has beset me round: they pierced my hands and my feet.
17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
They counted all my bones; and they observed and looked upon me.
18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
They parted my garments [among] themselves, and cast lots upon my raiment.
19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
But you, O Lord, remove not my help afar off: be ready for mine aid.
20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Deliver my soul from the sword; my only-begotten one from the power of the dog.
21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Save me from the lion's mouth; and [regard] my lowliness from the horns of the unicorns.
22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
I will declare your name to my brethren: in the midst of the church will I sing praise to you.
23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
You that fear the Lord, praise him; all you seed of Jacob, glorify him: let all the seed of Israel fear him.
24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
For he has not despised nor been angry at the supplication of the poor; nor turned away his face from me; but when I cried to him, he heard me.
25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
My praise is of you in the great congregation: I will pay my vows before them that fear him.
26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
The poor shall eat and be satisfied; and they shall praise the Lord that seek him: their heart shall live for ever.
27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
All the ends of the earth shall remember and turn to the Lord: and all the kindred of the nations shall worship before him.
28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
For the kingdom is the Lord's; and he is the governor of the nations.
29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
All the fat ones of the earth have eaten and worshipped: all that go down to the earth shall fall down before him: my soul also lives to him.
30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
And my seed shall serve him: the generation that is coming shall be reported to the Lord.
31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
And they shall report his righteousness to the people that shall be born, whom the Lord has made.

< Salmenes 22 >