< Salmenes 22 >
1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
Unto the end. For the tasks of early morning. A Psalm of David. O God, my God, look upon me. Why have you forsaken me? Far from my salvation are the words of my offenses.
2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
My God, I will cry out by day, and you will not heed, and by night, and it will not be foolishness for me.
3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
But you dwell in holiness, O Praise of Israel.
4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
In you, our fathers have hoped. They hoped, and you freed them.
5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
They cried out to you, and they were saved. In you, they hoped and were not confounded.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
But I am a worm and not a man: a disgrace among men, and an outcast of the people.
7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
All those who saw me have derided me. They have spoken with the lips and shook the head.
8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
He has hoped in the Lord, let him rescue him. Let him save him because he chooses him.
9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
For you are the one who has drawn me out of the womb, my hope from the breasts of my mother.
10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
I have been thrown upon you from the womb; from the womb of my mother, you are my God.
11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
Do not depart from me. For tribulation is near, since there is no one who may help me.
12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
Many calves have surrounded me; fat bulls have besieged me.
13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
They have opened their mouths over me, just like a lion seizing and roaring.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
And so, I have been poured out like water, and all my bones have been scattered. My heart has become like wax, melting in the midst of my chest.
15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
My strength has dried up like clay, and my tongue has adhered to my jaws. And you have pulled me down, into the dust of death.
16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
For many dogs have surrounded me. The council of the malicious has besieged me. They have pierced my hands and feet.
17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
They have numbered all my bones. And they have examined me and stared at me.
18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
They divided my garments among them, and over my vestment, they cast lots.
19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
But you, O Lord, do not take your help far from me; be attentive to my defense.
20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
O God, rescue my soul from the spear, and my only one from the hand of the dog.
21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Save me from the mouth of the lion, and my humility from the horns of the single-horned beast.
22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
I will declare your name to my brothers. In the midst of the Church, I will praise you.
23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
You who fear the Lord, praise him. All the offspring of Jacob, glorify him.
24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
May all the offspring of Israel fear him. For he has neither spurned nor despised the pleas of the poor. Neither has he turned his face away from me. And when I cried out to him, he heeded me.
25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
My praise is with you, within a great church. I will pay my vows in the sight of those who fear him.
26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
The poor will eat and be satisfied, and those who yearn for the Lord will praise him. Their hearts will live forever and ever.
27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
All the ends of the earth will remember, and they will be converted to the Lord. And all the families of the Gentiles will adore in his sight.
28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
For the kingdom belongs to the Lord, and he will have dominion over the Gentiles.
29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
All the fat of the earth have gnashed their teeth, and they have adored. In his sight, they will fall down, all those who descend to the ground.
30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
And my soul will live for him, and my offspring will serve him.
31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
There will be announced for the Lord a future generation, and the heavens will announce his justice to a people who will be born, whom the Lord has made.