< Salmenes 2 >

1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?
Zakaj besnijo pogani in ljudstvo domišlja prazno stvar?
2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
Kralji zemlje so se usmerili in vladarji se skupaj posvetujejo zoper Gospoda in zoper njegovega maziljenca, rekoč:
3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!
»Pretrgajmo njihove vezi in odvrzimo njihove vrvi od sebe.«
4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
Tisti, ki sedi v nebesih, se bo smejal. Gospod jih bo imel v posmeh.
5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:
Potem jim bo govoril v svojem besu in jih nadlegoval v svojem bridkem nezadovoljstvu.
6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!
»Vendarle sem jaz postavil svojega kralja na svoji sveti gori Sion.«
7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
Oznanil bom odlok. Gospod mi je rekel: »Ti si moj Sin. Ta dan sem te rodil.
8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.
Zahtevaj od mene in dal ti bom pogane za tvojo dediščino in najbolj oddaljene kraje zemlje za tvojo posest.
9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.
Zdrobil jih boš z železno palico, raztreščil jih boš na koščke kakor lončarjevo posodo.«
10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!
Zatorej bodite sedaj modri, oh vi kralji. Dajte se poučiti, vi sodniki zemlje.
11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!
Gospodu služite s strahom in veselite se s trepetanjem.
12 Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.
Poljubite Sina, da ne bi bil jezen in ne izginete iz poti, ko je njegov bes le malo razvnet. Blagoslovljeni so vsi, ki svoje upanje položijo vanj.

< Salmenes 2 >