Salmenes 2

1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

Porque se amotinam as gentes, e os povos imaginam a vaidade?

2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

Os reis da terra se levantam, e os príncipes consultam juntamente contra o Senhor e contra o seu ungido, dizendo:

3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

Rompamos as suas ataduras, e sacudamos de nós as suas cordas.

4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

Aquele que habita nos céus se rirá: o Senhor zombará deles.

5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

Então lhes falará na sua ira, e no seu furor os turbará.

6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

Eu porém ungi o meu Rei sobre o meu santo monte de Sião.

7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

Recitarei o decreto: o Senhor me disse: Tu és meu Filho, eu hoje te gerei.

8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

Pede-me, e eu te darei as nações por herança, e os fins da terra por tua possessão.

9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

Tu os esmigalharás com uma vara de ferro; tu os despedaçarás como a um vaso de oleiro.

10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

Agora pois, ó reis, sede prudentes; deixai-vos instruir, juízes da terra.

11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!

Servi ao Senhor com temor, e alegrai-vos com tremor.

12 Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.

Beijai ao Filho, para que se não ire, e pereçais no caminho, quando em breve se acender a sua ira: bem-aventurados todos aqueles que nele confiam.