Salmenes 2

1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

Quare fremuerunt gentes, et populi meditati sunt inania? Astiterunt reges terræ, et principes convenerunt in unum adversus Dominum, et adversus christum ejus.

2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

Dirumpamus vincula eorum, et projiciamus a nobis jugum ipsorum.

3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

Qui habitat in cælis irridebit eos, et Dominus subsannabit eos.

4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

Tunc loquetur ad eos in ira sua, et in furore suo conturbabit eos.

5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

Ego autem constitutus sum rex ab eo super Sion, montem sanctum ejus, prædicans præceptum ejus.

6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

Dominus dixit ad me: Filius meus es tu; ego hodie genui te.

7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

Postula a me, et dabo tibi gentes hæreditatem tuam, et possessionem tuam terminos terræ.

8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

Reges eos in virga ferrea, et tamquam vas figuli confringes eos.

9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

Et nunc, reges, intelligite; erudimini, qui judicatis terram.

10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

Servite Domino in timore, et exsultate ei cum tremore.

11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!

Apprehendite disciplinam, nequando irascatur Dominus, et pereatis de via justa.

12 Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.

Cum exarserit in brevi ira ejus, beati omnes qui confidunt in eo.