Salmenes 2

1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

Perché le genti congiurano perché invano cospirano i popoli?

2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

Insorgono i re della terra e i principi congiurano insieme contro il Signore e contro il suo Messia:

3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

«Spezziamo le loro catene, gettiamo via i loro legami».

4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

Se ne ride chi abita i cieli, li schernisce dall'alto il Signore.

5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

Egli parla loro con ira, li spaventa nel suo sdegno:

6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

«Io l'ho costituito mio sovrano sul Sion mio santo monte».

7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

Annunzierò il decreto del Signore. Egli mi ha detto: «Tu sei mio figlio, io oggi ti ho generato.

8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

Chiedi a me, ti darò in possesso le genti e in dominio i confini della terra.

9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

Le spezzerai con scettro di ferro, come vasi di argilla le frantumerai».

10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

E ora, sovrani, siate saggi istruitevi, giudici della terra;

11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!

servite Dio con timore e con tremore esultate;

12 Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.

che non si sdegni e voi perdiate la via. Improvvisa divampa la sua ira. Beato chi in lui si rifugia.