Salmenes 2
1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?
Me ya sa ƙasashe suke haɗa baki mutane kuma suke ƙulla shawarwarin banza?
2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
Sarakunan duniya sun ɗauki matsayi masu mulki sun taru gaba ɗaya suna gāba da Ubangiji da kuma Shafaffensa.
3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!
Suna cewa, “Bari mu tsittsinke sarƙoƙinsu, mu kuma’yantar da kamammu daga kangin bautar Allah.”
4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
Mai zama a kursiyi a sama yana dariya; Ubangiji yana musu ba’a.
5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:
Sa’an nan ya tsawata musu cikin fushinsa ya kuma razanar da su cikin hasalarsa, yana cewa,
6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!
“Na kafa Sarkina a kan kursiyi a kan Sihiyona, dutsena mai tsarki.”
7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
Sarki ya yi shelar umarnin Ubangiji. Ubangiji ya ce mini, “Kai Ɗana ne; yau na zama Mahaifinka.
8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.
Ka tambaye ni zan kuwa sa al’ummai su zama gādonka, iyakokin duniya su zama mallakarka.
9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.
Za ka yi mulkinsu da sandan ƙarfe; za ka farfashe su kucu-kucu kamar tukunyar laka.”
10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!
Saboda haka, ku sarakuna, ku yi wayo; ku shiga hankalinku, ku masu mulkin duniya.
11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!
Ku bauta wa Ubangiji da tsoro ku kuma yi farin ciki kuna rawar jiki.
12 Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.
Ku sumbaci Ɗan, don kada yă yi fushi ku hallaka a abubuwan da kuke yi, gama fushinsa zai iya kuna farat ɗaya. Masu farin ciki ne dukan waɗanda suke neman mafaka daga gare shi.
