Salmenes 2
1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?
Wherefore have nations assembled in tumult? Or should, peoples, mutter an empty thing?
2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
The kings of earth take their station, and, grave men, have met by appointment together, —against Yahweh, and against his Anointed One [saying]:
3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!
Let us break asunder their bonds, —and cast from us their cords!
4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
He that sitteth in the heavens, will laugh, —My Lord, will mock at them:
5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:
Then, will he speak unto them in his anger, and, in his wrath, confound them:
6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!
Yet, I, have installed my king, —on Zion my holy mountain.
7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
Let me tell of a decree, —Yahweh, hath said unto me, My son, thou art, I, to-day, have begotten thee:
8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.
Ask of me, and let me give nations as thine inheritance, and, as thy possession, the ends of the earth:
9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.
Thou shalt shepherd them with a sceptre of iron, —as a potter’s vessel, shalt thou dash them in pieces.
10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!
Now, therefore, ye kings, show your prudence, Be admonished, ye judges of earth:
11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!
Serve Yahweh with reverence, and exult with trembling:
12 Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.
Kiss the son, lest he be angry, and ye perish by the way, for soon might be kindled his anger, —How happy are all who seek refuge in him!
