Salmenes 2
1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?
Wherefore do nations rage, and people meditate a vain thing?
2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
The kings of the earth raise themselves up, and rulers take counsel together, against the Lord, and against his anointed:
3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!
“Let us break asunder their bands, and cast away from us their cords.”
4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
He who dwelleth in the heavens will laugh: the Lord will hold them in derision.
5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:
Then will he speak unto them in his anger, and in his displeasure will he terrify them.
6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!
[Saying, ] Yet have I appointed my king upon Zion my holy mount.
7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
I will announce the decree, the Lord hath said unto me, “My son art thou: I have indeed this day begotten thee.
8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.
Ask it of me, and I will give thee nations for an inheritance, and for thy possession the uttermost ends of the earth.
9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.
Thou shalt break them with a rod of iron; like a potter's vessel shalt thou dash them in pieces.”
10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!
And now, O ye kings, be wise: take warning, ye judges of the earth.
11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!
Serve the Lord with fear, and rejoice with trembling.
12 Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.
Do homage to the son, lest he be angry, and ye be lost on the way; for his wrath is so speedily kindled. Happy are all they that put their trust in him.
