Salmenes 2

1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

Why do the nations rage, And the peoples meditate a vain thing?

2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

The kings of the earth set themselves, And the rulers take counsel together, Against Jehovah, and against his anointed, [saying],

3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

Let us break their bonds asunder, And cast away their cords from us.

4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

He that sitteth in the heavens will laugh: The Lord will have them in derision.

5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

Then will he speak unto them in his wrath, And vex them in his sore displeasure:

6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

Yet I have set my king Upon my holy hill of Zion.

7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

I will tell of the decree: Jehovah said unto me, Thou art my son; This day have I begotten thee.

8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

Ask of me, and I will give [thee] the nations for thine inheritance, And the uttermost parts of the earth for thy possession.

9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

Thou shalt break them with a rod of iron; Thou shalt dash them in pieces like a potter’s vessel.

10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

Now therefore be wise, O ye kings: Be instructed, ye judges of the earth.

11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!

Serve Jehovah with fear, And rejoice with trembling.

12 Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.

Kiss the son, lest he be angry, and ye perish in the way, For his wrath will soon be kindled. Blessed are all they that take refuge in him.