Salmenes 18
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
Nkunga Davidi, kisadi ki Yave, kuidi Pfumu minyimbidi. Wuyimbila nkunga wawu mu diambu di Yave mu thangu Yave kankula mu mioko mi bambeni bandi ayi mu mioko mi Sawuli. Yave, ndikuzolanga, ngeyo zingolo ziama.
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
A Yave, niandi ditadi diama, tinunu kiama ki ngolo, ayi ngeyo nkudi ama. Nzambi ama, niandi ditadi diama; mu niandi ndintombila suamunu, niandi nkaku ama, ayi phoka yi phulusu ama, ayi tinunu kiama ki zangama.
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Ndiela tela Yave, niandi fueni mu zitusu ayi ndiela vuka mu bambeni ziama.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Minsinga mi lufua mimfietikisa. Bosi khuka nlangu yimbunganga yimbuila mu kinzimbukila.
Minsinga mi tsi bafua minzingalakana. Mintambu mi lufua mi lekama ku ntualꞌama. (Sheol h7585)
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
Mu ziphasi ziama, nditela Yave Ndiyamikina kuidi Nzambi ama mu tomba lusadusu wuwa mbemboꞌama tona kuna nzoꞌandi, ayi yamikina kuama kutula va ntualꞌandi, mu matu mandi.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
Buna ntoto wunikuka ayi wutita. Zifondasio zi miongo zinikunu ayi zinikuka, bila wuba wufuema ngolo.
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Muisi wutotuka mu mayilu mandi, ayi mbazu yi nlalikisanga yitotuka mu munuꞌandi; muawu mu totukila makala ma mbazu.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Wukulula diyilu ayi wukuluka, ayi matuti ma ndombe maba ku tsi malu mandi.
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
Wukuma va yilu kheluba ayi wudumuka. Wuvevumuka va yilu mavavi ma phemo.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
Wukitula tombi buangu kiandi kisuamina; kapu andi yiba kunzungidila, tombi kinokisa mvula yi matuti ma diyilu.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
Mu kiezila kiba va ntualꞌandi mutotukila matuti, mvula yi matadi ayi zitsiemo.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
Yave wuduma tona mu Diyilu; mbembo yi Nzambi yizangama yiwakakana.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
Niandi wuloza madionga mandi ayi wusasikisa bambeni; zitsiemo zinneni ayi wuba zimbikisa nzila.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
Tsi nlangu yi mbu yimonika, ayi zifondasio zi ntoto zimonika ngeyo Yave bu wutema mu phemo yitotukila mu mayilu maku.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Wunonuna koko kuandi tona ku yilu ayi wutsimba, wuthotula mu minlangu minneni midi thipula.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Niandi wukhula mu mbeni ama yingolo, ayi mu batu bobo bandenda bila bawu bandutila ngolo.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Bawu banduanisa mu lumbu ki ndiba mu mabienga, vayi Yave niandi wuba singumunu kiama.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Niandi wuthotula ayi wuthula va buangu kikambulu tsisi; wukhula bila khini kaba monanga mu minu.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Yave wuphangidi bobo boso buididi busonga buama; wupheni mfutu boso buididi vedila ku mioko miama
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
Bila ndikebidi zinzila zi Yave ayi ndisia tamba Nzambi ama mbusa ko mu diambu di vanga mambimbi.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
Mina miandi mioso midi va ntualꞌama ayi ndisia vengama ko mu zithumunu ziandi.
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
Ndiba mutu wukambu tsembolo va ntualꞌandi Ndikikeba mu diambu di masumu.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
Yave wupheni mfutu boso buididi busonga buama, boso buididi vedila ku mioko miama va ntuala meso mandi.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
Kuidi mutu widi wukuikama, ngeyo wukukimonisanga wukuikama. Kuidi mutu wukambulu tsembolo ngeyo wukukimonisanga mutu wukambulu tsembolo.
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
Kuidi mutu wuvedila, wukukimonisanga wuvedila. Kuidi mutu wumbimbi, wukukimonisanga wumbimbi.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
Ngeyo wumvukisanga batu beti kukikula ayi wunkululanga meso madi luyanu.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
Ngeyo a Yave, keba muindꞌama wuba wulema A Nzambiꞌama, kitula tombi kiama; kikituka kiezila.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
Mu lusadusu luaku ndilenda nuanisa nkangu masodi, va kimosi ayi Nzambi ama, ndilenda dumuka baka kikunzama.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Kuidi Nzambi, nzilꞌandi yidi yi fuana, mambu ma Yave madi ma kiedika. Niandi nkaku wu batu boso bobo bansuaminanga mu niandi.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
Bila nani Nzambi, enati ka Yave ko e? Ayi nani ditadi di ngolo, enati ka Nzambi eto ko e?
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
Nzambi, niandi wukuphananga ngolo ayi wunkitulanga nzilꞌama yi fuana.
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
Wunkitulanga malu mama banga malu ma tsesi, ayi wukuthelimisanga va bibuangu biama bizangama.
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Wunlongisanga mioko miama mu nuana mvita, mioko miama milenda leka mbasa wusengo.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
Wuphana nkaku aku wu ndungunu, ayi koko kuaku ku lubakala kukhindisa ayi wukuluka mu diambu di kukhitula mutu wunneni.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Ngeyo wukubikidi nsolo wuyalumuka ku tsi bitambi biama, muingi bikodi biama bibika visuka.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Ndikuka bambeni ziama ayi ndizibakidila. Ndisia vutuka manima ko enati ndisia mana kuzivonda.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
Ndiba kosikisa ayi basia buela baka bu telimina ko; babua ku tsi malu mama.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Ngeyo wuphana zingolo zi nuanina mvita; Ngeyo weti komvika batu beti kundenda ku tsi malu mama.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
Ngeyo wuntinisanga bambeni ziama va ntualꞌama ayi ndibunga bobo bakundendanga.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
Bayamikina mu tomba lusadusu, vayi kadi mutu mu kuba vukisa. Bayamikina kuidi Yave vayi kasia ku bavutudila mvutu ko.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
Ndiba kosikisa banga mbungi-mbungi yeti vevumunu kuidi phemo. Ndiba loza thama banga nyamba wu zinzila.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Wukhula mu minzonza mi batu, ayi wukhitula ntu wu makanda; batu bobo ndisia zaba ko, bawu ndiela yadila.
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
Bu batumbu kungua bathumukina; banzenza zikikulula va ntualꞌama.
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Zinzenza zilembo vongi, balembo titi sumbu bantotuka mu bibuangu biawu bisuama ngolo.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
Yave wulembo zingi Nzitusu wuba kuidi ditadi diama yayusu kuba kuidi Nzambi Mvulusi ama.
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Niandi Nzambi wukuphutudilanga landi; ayi wutula makanda ku tsi luyalu luama.
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
Wuphukisa mi bambeni ziama, Ngeyo wundiayisa va yilu batu bobo bandenda. Ngeyo wukhula mu batu ba matsita.
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Diawu ngeyo Yave, ndiela ku zitisa va khatitsika makanda. Ndiela yimbila minzitusu mu diambu di dizina diaku.
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Niandi wuvana ndungunu yinneni kuidi ntinu andi ayi wummonisanga mamboti mandi ma ngolo kuidi mutu andi kavinda mafuta, kuidi Davidi ayi nkuna andi mu zithangu zioso.
