Salmenes 18
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
Neghmichilerning béshigha tapshurulup oqulsun dep, Perwerdigarning quli Dawut yazghan küy; Perwerdigar uni barliq düshmenliridin hem Saul padishahning qolidin qutquzghan küni, u Perwerdigargha munu küyning sözlirini éytti: — Ah, Perwerdigarim, méning küch-qudritim, Men séni söyimen!
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
Perwerdigar méning xada téghim, méning qorghinim, méning nijatkarimdur! Méning Tengrim, méning qoram téshim, men Uningdin himaye tapimen; U méning qalqinim, méning qutquzghuchi münggüzüm, méning égiz munarimdur!
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Medhiyilerge layiq Perwerdigargha nida qilimen, Shunda düshmenlirimdin qutquzulimen;
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Ölümning asaretliri méni qorshiwaldi, Ixlassizlarning yamrap kétishi méni qorqitiwetti;
Tehtisaraning taniliri méni chirmiwaldi, Ölüm sirtmaqliri aldimgha keldi. (Sheol h7585)
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
Qiynalghinimda men Perwerdigargha nida qildim, Xudayimgha peryad kötürdüm; U ibadetxanisidin awazimni anglidi, Méning peryadim Uning huzurigha keldi, Uning quliqigha kirdi.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
Shu chagh yer-zémin tewrep, silkinip ketti, Taghlarning ulliri dehshetlik tewrendi, silkinip ketti; Chünki U ghezeplendi.
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Uning dimighidin is örlep turatti, Aghzidin chiqqan ot hemmisini yutuwetti; Uningdin kömür choghliri chiqti;
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
U asmanlarni tezim qildurup chüshti, Puti asti tum qarangghuluq idi.
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
Bir kérubni minip perwaz qildi, Shamalning qanatlirida ghuyuldap uchup keldi.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
U qarangghuluqni özining yoshurunidighan jayi qildi, Sularning qarangghusini, Asmanlarning qoyuq bulutlirini, Öz etrapida chédiri qildi.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
Uning aldidiki yoruqluqtin, Qoyuq bulutlar, möldür, otluq choghlar chiqip ötti;
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
Perwerdigar asmanda güldürlidi; Hemmidin Aliy Bolghuchi awazini yangratti, Möldür we otluq choghlar bilen.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
Berheq, U oqlirini étip, [düshmenlirimni] tarqitiwetti; Chaqmaqlarni chaqturup, ularni qiyqas-chuqan’gha saldi;
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
Shuning bilen déngizlarning tekti körünüp qaldi, Alemning ulliri ashkarilandi, Tenbihing bilen, Dimighingdin chiqqan nepesning zerbisi bilen, i Perwerdigar.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
U yuqiridin qolini uzitip, méni tutti; Méni ulugh sulardin tartip aldi.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
U méni küchlük düshminimdin, Hem manga öchmenlik qilghuchilardin qutquzdi; Chünki ular mendin küchlük idi.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Külpetke uchrighan künümde, ular manga qarshi hujumgha ötti; Biraq Perwerdigar méning tayanchim idi.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
U méni kengri-azade bir jaygha élip chiqardi; U méni qutquzdi, chünki U mendin xursen boldi.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Perwerdigar heqqaniyliqimgha qarap manga iltipat körsetti; Qolumning halalliqini U manga qayturdi;
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
Chünki Perwerdigarning yollirini tutup keldim; Rezillik qilip Xudayimdin ayrilip ketmidim;
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
Chünki Uning barliq hökümliri aldimdidur; Men Uning belgilimilirini özümdin néri qilmidim;
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
Men Uning bilen ghubarsiz yürdum, Özümni gunahtin néri qildim;
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
Shuning üchün Perwerdigar heqqaniyliqimgha qarap, Köz aldidiki qolumning halalliqigha qarap, qilghanlirimni qayturdi.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
Wapadar-méhribanlargha Özüngni wapadar-méhriban körsitisen; Ghubarsizlargha Özüngni ghubarsiz körsitisen;
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
Sap dilliqlargha Özüngni sap dilliq körsitisen; Tetürlerge Özüngni tetür körsitisen;
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
Chünki ajiz mömin xelqni qutquzghuchi Özüngdursen; Biraq tekebbur közlerni shermende qilisen;
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
Chirighimni julaliq qilghan Sendursen; Perwerdigar Xudayim méni basqan qarangghuluqni nurlanduridu;
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
Chünki Sen arqiliq [düshmen] qoshuni arisidin yügürüp öttüm; Sen Xudayim arqiliq men sépildin atlap öttüm.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Tengrim — Uning yoli mukemmeldur; Perwerdigarning sözi sinap ispatlan’ghandur; U Özige tayan’ghanlarning hemmisige qalqandur.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
Chünki Perwerdigardin bashqa yene kim ilahtur? Bizning Xudayimizdin bashqa kimmu qoram tashtur?
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
Yeni bélimni küch-quwwet bilen orighuchi Tengri, Yolumni tüptüz, mukemmel qilghuchi Tengridur;
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
U méning putlirimni kéyikningkidek [uchqur] qilidu, Shuning bilen méni égiz jaylirimda turghuzidu;
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Qollirimni urush qilishqa ögitidu, Shunglashqa bileklirim mis kamanni kéreleydu;
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
Sen manga nijatliqing bolghan qalqanni ata qilding, Néning ong qolung méni yölidi; Séning mulayim kemterliking méni ulugh qildi.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Sen qedemlirim astidiki jayni keng qilding, Méning putlirim téyilip ketmidi.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Men düshmenlirimni qoghlap yettim; Ular halak bolmighuche héch yanmidim.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
Qaytidin ornidin turalmas qilip ularni yanjiwettim, Ular putlirim astida yiqildi.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Sen jeng qilishqa küch bilen bélimni baghliding; Sen manga hujum qilghanlarni putum astida égildürdüng;
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
Düshmenlirimni köz aldimda arqisigha yandurup qachquzdung, Shuning bilen manga öchmenlerni yoqattim.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
Ular peryad kötürdi, biraq qutquzidighan héchkim yoq idi; Hetta Perwerdigargha nida qildi, Umu ulargha jawab bermidi.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
Men ulargha soqqa bérip, shamal uchurghan topidek qiliwettim; Kochidiki patqaqtek, ularni töküwettim.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Sen méni xelqning nizaliridin qutquzghansen; Sen méni ellerning béshi qilghansen; Manga yat bolghan bir xelq xizmitimde bolmaqta.
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
Sözümni anglapla ular manga itaet qilidu; Yat eldikiler manga bicharilerche teslim bolidu;
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Yat eldikiler chüshkünliship kétidu; Ular öz istihkamliridin titrigen halda chiqip kélidu;
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
Perwerdigar hayattur! Méning Qoram Téshim mubareklensun! Nijatliqim bolghan Xuda [hemmidin] aliydur, dep medhiyilensun!
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
U, men üchün toluq qisas alghuchi Tengri, Xelqlerni manga boysundurghan [Xudadur];
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
U méni düshmenlirimdin qutquzghan; Berheq, Sen méni manga hujum qilghanlardin yuqiri kötürdüng; Zorawan ademdin Sen méni qutuldurdung.
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Shuning üchün men eller arisida Sanga rehmet éytimen, i Perwerdigar; Namingni ulughlap küylerni éytimen;
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
[Perwerdigar] Özi tikligen padishahqa zor nusretlerni béghishlaydu; Özi mesih qilghinigha, Yeni Dawutqa hem uning neslige menggüge özgermes muhebbitini körsitidu.
