Salmenes 18
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
Ki he Takimuʻa ko e Saame ʻa Tevita, ko e tamaioʻeiki ʻa Sihova, ʻaia naʻe lea ʻaki kia Sihova ʻae ngaahi lea ʻoe hiva ni, ʻi he ʻaho ko ia naʻe fakamoʻui ia ʻe Sihova mei he nima ʻo hono ngaahi fili kotoa pē, pea mei he nima ʻo Saula: ʻo pehē, Te u ʻofa kiate koe, ʻE Sihova, ko ʻeku mālohi.
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
Ko hoku makatuʻu ʻa Sihova, mo ʻeku kolo, mo hoku fakamoʻui; ko hoku ʻOtua, ko hoku mālohi, ʻaia te u falala ki ai; ko hoku fakaū, mo e mālohi ʻo ʻeku moʻui, mo hoku hūfanga māʻolunga.
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Te u ui kia Sihova, ʻaia ʻoku ngali mo ia ʻae fakafetaʻi: ko ia te u moʻui ai mei hoku ngaahi fili.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Naʻe kāpui au ʻe he ngaahi mamahi ʻoe mate. pea naʻe fakamanavahēʻi au ʻe he lōmaki mai ʻoe kau tangata angakovi.
Naʻe kāpui au ʻe he ngaahi mamahi ʻo hētesi: naʻe talia au ʻe he ngaahi tauhele ʻoe mate. (Sheol h7585)
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
ʻI heʻeku mamahi naʻaku ui kia Sihova, mo tangi ki hoku ʻOtua: pea ne ongoʻi hoku leʻo mei hono faletapu, pea naʻe aʻu atu ʻeku tangi ki hono ʻao, ʻio, ki hono fofonga.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
Naʻe ngalulu ai ʻa māmani ʻo tetetete; naʻe ngaue mo lulululu foki ʻae tuʻunga ʻoe ngaahi moʻunga, koeʻuhi ko ʻene houhau.
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Naʻe ʻalu hake ʻae kohu ʻi hono houhau, pea naʻe keina ʻe he afi mei hono ngutu: naʻe tutuʻaki ia ʻae fefie.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Naʻa ne ofeʻi hifo foki ʻae ngaahi langi, ʻo hāʻele hifo: pea naʻe ʻi hono lalo vaʻe ʻae poʻuli.
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
Naʻe heka ia ki he selupi, pea hāʻele ia: ʻio, naʻe hāʻele ia ʻi he ngaahi kapakau ʻoe matangi.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
Naʻa ne ngaohi ʻae poʻuli ko hono fakalilolilo: ko hono ʻafioʻanga naʻe kāpui ia ʻe he vai fakapoʻuli mo e ngaahi ʻao matolu ʻoe langi.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
ʻI he ulo mei hono ʻao naʻe mole atu ai ʻa ʻene ngaahi ʻao matolu, ʻae ʻuha maka mo e ngaahi malalaʻi afi.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
Naʻe mana foki ʻe Sihova ʻi he ngaahi langi, pea fakahā hono leʻo ʻe he Fungani Māʻolunga; ko e ʻuha maka mo e ngaahi malalaʻi afi.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
ʻIo, naʻa ne fana atu ʻene ngaahi ngahau, pea veteki ʻakinautolu; pea ne fana ʻaki ʻae ngaahi ʻuhila, ʻo veuveuki ʻakinautolu.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
Naʻe toki hā ai ʻae ngaahi tafeʻanga ʻoe vai, pea fakahā ai ʻae ngaahi tuʻunga ʻo māmani ʻi ho houhau, ʻE Sihova, ʻi he matangi ʻoe mānava ʻo ho houhau.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Naʻa ne fekau mei ʻolunga, naʻa ne toʻo au, naʻa ne toʻo hake au mei he ngaahi vai lahi.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Naʻa ne fakahaofi au mei hoku fili
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Naʻa nau fakatangaʻi au ʻi he ʻaho ʻo ʻeku tuʻutāmaki: ka ko hoku tokoni ʻa Sihova.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Naʻa ne ʻomi au ki he potu ʻataʻatā lahi; naʻa ne fakahaofi au, ko e meʻa ʻi heʻene fiemālie ʻiate au.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Naʻe totongi ʻe Sihova kiate au ʻo fakatatau ki heʻeku māʻoniʻoni; ʻo fakatatau ki he maʻa ʻa hoku nima kuo ne totongi kiate au.
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
He naʻaku tauhi ʻae ngaahi hala ʻo Sihova, pea naʻe ʻikai te u ʻalu ʻi he angakovi mei hoku ʻOtua.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
He naʻe ʻi hoku ʻao ʻa ʻene ngaahi fakamaau kotoa pē, pea naʻe ʻikai te u liʻaki ʻene ngaahi fekau ʻiate au.
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
Pea naʻaku angatonu foki ʻi hono ʻao, pea ne u taʻofi au mei heʻeku hia.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
Ko ia kuo totongi ai au ʻe Sihova ʻo fakatatau ki heʻeku māʻoniʻoni, pea fakatatau ki he maʻa ʻa hoku nima ʻi hono ʻao.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
ʻI he kakai loto ʻofa te ke fakahā koe ko e ʻaloʻofa; ki he tangata angatonu te ke fakahā koe ko e angatonu;
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
Ki he māʻoniʻoni te ke fakahā koe ʻae māʻoniʻoni; pea ki he tangata angatuʻu temo fekuki mo ia.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
He ko koe te ke fakamoʻui ʻae kakai mamahi: ka te ke ʻohifo ki lalo ʻae mata fielahi.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
Pea te ke tutu ʻeku maama: ʻo huluʻaki ʻeku fakapoʻuli ʻe Sihova ko hoku ʻOtua.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
He ko e meʻa ʻiate koe naʻaku halaua ʻae tau ʻo hao; pea ʻi hoku ʻOtua ne u puna kituʻa ʻi he ʻā maka.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Pea ko e ʻOtua, ʻoku haohaoa hono hala: ʻoku ʻahiʻahiʻi ʻae folofola ʻa Sihova: ko e fakaū ia kiate kinautolu kotoa pē ʻoku falala kiate ia.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
He ko hai ʻoku ʻOtua ka ko Sihova pē? Pe ko hai ʻae makatuʻu ka ko hotau ʻOtua pē?
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
Ko e ʻOtua ia ʻoku ne nonoʻo ʻaki au ʻae mālohi, ʻo fakahaohaoa hoku ʻaluʻanga.
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
ʻOku ne ngaohi hoku vaʻe ke hangē ko e vaʻe ʻoe hainiti, ʻo ne fokotuʻu au ki hoku ngaahi potu māʻolunga.
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
ʻOku ne akonakiʻi hoku nima ke tau, ko ia ʻoku fesiʻi ai ʻe hoku nima ʻae kaufana ukamea.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
Pea kuo ke foaki foki kiate au ʻae fakaū ʻo hoʻo fakamoʻui: pea kuo poupou hake au ʻe ho nima toʻomataʻu, pea ʻi hoʻo angamalū kuo ke hakeakiʻi au.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Kuo ke fakaʻataʻatā hoku ʻaluʻanga ʻi lalo ʻiate au, ko ia naʻe ʻikai hekea ai hoku vaʻe.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Naʻaku tuli hoku ngaahi fili ʻo maʻu ʻakinautolu: pea naʻe ʻikai te u toe foki kaeʻoua ke ʻauha ʻakinautolu.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
Kuo nau makafokafo ʻiate au, ko ia naʻe ʻikai ai tenau faʻa tuʻu hake: kuo nau tō ki hoku lalo vaʻe.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
He naʻa ke nonoʻo ʻaki au ʻae mālohi ki he tau: kuo ke fakavaivai ki lalo ʻiate au ʻakinautolu naʻe tuʻu hake kiate au.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
Pea kuo ke foaki foki kiate au ʻae kia ʻo hoku ngaahi fili; koeʻuhi ke u fakaʻauha ʻakinautolu ʻoku fehiʻa kiate au.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
Naʻa nau tangi, ka naʻe ʻikai ha taha ke fakamoʻui: ʻio, kia Sihova, ka naʻe ʻikai te ne talia ʻakinautolu.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
Pea ne u toki tali ʻakinautolu ʻo momosi ʻo hangē ko e efu ʻoku vilingia ʻi he matangi: naʻaku lī ʻakinautolu kituʻa ʻo hangē ko e pelepela ʻi he ngaahi hala.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Kuo ke fakamoʻui au mei he ngaahi fekeʻikeʻi ʻoe kakai; pea kuo ke ngaohi au ko e ʻulu ki he hiteni: ko e kakai naʻe ʻikai te u ʻiloʻi te nau tauhi au.
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
ʻOka nau ka fanongo kiate au, te nau talangofua leva kiate au: ko e kau muli te nau fakavaivai ʻakinautolu kiate au.
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
ʻE fakaʻaʻau ʻo ʻosi ʻae ngaahi muli, pea te nau manavahē mei honau ngaahi potu lilo.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
ʻOku moʻui ʻa Sihova; pea fakafetaʻi ki hoku makatuʻu; pea tuku ke hakeakiʻi ʻae ʻOtua ʻo ʻeku moʻui.
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Ko e ʻOtua ia ʻoku langomia au, ʻo ne fakavaivai ʻae kakai kiate au.
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
ʻOku ne fakamoʻui au mei hoku ngaahi fili: ʻio, ʻoku ke hiki au ke u māʻolunga ʻiate kinautolu ʻoku angatuʻu kiate au: kuo ke fakamoʻui au mei he tangata angamālohi.
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Ko ia te u fakafetaʻi ai kiate koe, ʻE Sihova, ʻi he ʻao ʻoe hiteni, pea te u hivaʻaki ʻae fakafetaʻi ki ho huafa.
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
ʻOku ne tuku ʻae fakamoʻui lahi ki heʻene tuʻi; ʻo ne fakahā ʻae ʻaloʻofa kiate ia kuo ne pani ʻaki ʻae lolo, kia Tevita, mo hono hako ʻo taʻengata.
