< Salmenes 18 >
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
Kumutungamiri wokuimba. Pisarema raDhavhidhi muranda waJehovha. Akaimbira Jehovha mashoko orwiyo urwu paakarwirwa naJehovha kubva mumaoko avavengi vake vose nomuruoko rwaSauro. Akati: Ndinokudai, imi Jehovha, simba rangu.
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
Jehovha ndiye dombo rangu, nhare yangu, murwiri wangu; Mwari wangu ndiye dombo rangu, wandinovanda maari. Ndiye nhoo yangu norunyanga rworuponeso rwangu, shongwe yangu.
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Ndinodana kuna Jehovha, iye akafanira kurumbidzwa, uye ndinoponeswa kubva kuvavengi vangu.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Mabote orufu akandipinganidza; mvura zhinji inoparadza yakandifukidza.
5 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol )
Mabote eguva akandimonera; misungo yorufu yakanangana neni. (Sheol )
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
Pakutambudzika kwangu ndakadana kuna Jehovha; ndakadana kuna Mwari wangu kuti ndibatsirwe. Akanzwa inzwi rangu ari mutemberi yake; kuchema kwangu kwakasvika pamberi pake munzeve dzake.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
Nyika yakadedera ikadengenyeka, uye nheyo dzamakomo dzakazunguzika;
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Utsi hwakakwira huchibva mumhino dzake; moto unoparadza wakabuda mumuromo make, mazimbe anopisa akabuda mauri achipfuta.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Akatsemura matenga akauya pasi; makore erima akanga ari pasi petsoka dzake.
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
Akatasva makerubhi akabhururuka; akabhururuka pamapapiro emhepo.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
Akaita rima chifukidzo chake, denga rake rakamupoteredza, iwo makore matema emvura okudenga.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
Nokupenya kwaibva pamberi pake, makore akabuda akafamba, nechimvuramabwe nokupenya kwemheni.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
Jehovha akatinhira kudenga; inzwi roWokumusoro-soro rikanzwika.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
Akapfura miseve yake akaparadzira vavengi vake, kupenya kukuru kwemheni kukavavhundutsa.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
Mipata yegungwa yakaiswa pachena, uye nheyo dzenyika dzakaiswa pachena pakutuka kwenyu, imi Jehovha, nokufema kwemhino dzenyu.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Akadzika pasi achibva kumusoro akanditora; akandibudisa pamvura zhinji yakadzika.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Akandinunura kubva kuvavengi vangu vane simba, kubva kuvadzivisi vangu, vakanga vakasimba zvikuru kwandiri.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Vakandinanga pazuva renjodzi yangu, asi Jehovha akanga ari mutsigiri wangu.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Akandibudisa akandiisa panzvimbo yakafarikana; akandinunura nokuti akanga achindifarira.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Jehovha akandiitira zvakafanira kururama kwangu; nokuchena kwamaoko angu.
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
Nokuti ndakachengeta nzira dzaJehovha; handina kuita zvakaipa nokubva pana Mwari wangu.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
Mirayiro yake yose iri pamberi pangu; handina kutsauka pazvirevo zvake.
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
Ndakanga ndisina chandingapomerwa pamberi pake, uye ndakazvichengeta kuti ndigare kure nechivi.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
Jehovha akandipa mubayiro zvakaringana nokururama kwangu, zvakaringana nokuchena kwamaoko angu pamberi pake.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
Kuna vakatendeka munoratidza kutendeka kwenyu, kuna vasina chavangapomerwa munoratidza kusapomerwa kwenyu,
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
kuna vakachena munoratidza kuchena kwenyu, asi kuna vakatsauka munoratidza hasha dzenyu.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
Munoponesa vanozvininipisa, asi muchideredza vane meso anozvikudza.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
Imi, iyemi Jehovha, munoita kuti mwenje wangu urambe uchipfuta; Mwari wangu anoshandura rima rangu richiva chiedza.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
Norubatsiro rwenyu ndichaenda kundorwa hondo; naMwari wangu ndinogona kukwira rusvingo.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Kana ari Mwari, nzira yake yakakwana; shoko raJehovha harina charingapomerwa. Ndiye nhoo yavose vanovanda maari.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
Nokuti ndianiko Mwari kunze kwaJehovha? Uye ndianiko Dombo kunze kwaMwari wedu?
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
NdiMwari anondishongedza nesimba uye anokwanisa nzira yangu.
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
Anoita kuti tsoka dzangu dzive setsoka dzenondo; anoita kuti ndigone kumira pakakwirira.
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Anodzidzisa maoko angu kurwa; maoko angu anowembura uta hwendarira.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
Munondipa nhoo yenyu yokukunda, uye ruoko rwenyu rworudyi runonditsigira; munokotama pasi kuti mundiite mukuru.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Munondiitira nzira yakapamhama pasi pangu, kuitira kuti zvitsitsinho zvangu zvirege kutedzemuka.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Ndakatevera vavengi vangu ndikavabata; handina kudzokera shure kusvikira vaparadzwa.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
Ndakavapwanya kuti vakoniwe kusimuka; vakawira pasi petsoka dzangu.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Makandishongedza nesimba rokurwa; makaita kuti vadzivisi vangu vapfugame patsoka dzangu.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
Makaita kuti vavengi vangu vatize, uye ndakaparadza vavengi vangu.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
Vakachemera kubatsirwa, asi hakuna akavaponesa, kunyange kuna Jehovha, asi haana kuvapindura.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
Ndakavapura vakatsetseka seguruva ratakurwa nemhepo; ndakavadururira pasi sedope renzira dzomumusha.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Makandirwira pakurwisa kwavanhu; makandiita musoro wendudzi; vanhu vandakanga ndisingazivi vava varanda vangu.
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
Pavanongondinzwa, vanonditeerera; vatorwa vanokotama pamberi pangu.
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Vose vanoora mwoyo; vanouya vachibva panhare dzavo vachidedera.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
Jehovha mupenyu! Dombo rangu ngarirumbidzwe! Ngaakudzwe Mwari Muponesi wangu!
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Ndiye Mwari anonditsivira, anoisa ndudzi pasi pangu,
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
anondiponesa pavavengi vangu. Makandisimudzira pamusoro pavavengi vangu. Makandinunura kubva kuvanhu vechisimba.
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Naizvozvo ndichakurumbidzai pakati pendudzi, imi Jehovha; ndichaimbira zita renyu nziyo dzokurumbidza.
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Anopa mambo wake kukunda kukuru; anoratidza unyoro hwake husingaperi kumuzodziwa wake, kuna Dhavhidhi nokuvana vake nokusingaperi.